Willoch og 9. april. Aftenposten viser 26.04. til at Abwehr-sjefen Wilhelm Canaris i april 1940 tipset norske myndigheter om det forestående angrep på Norge. Norske myndigheter skuslet bort tipset. Det er viktig at dette nå belyses offentlig, for i norsk krigshistorie har det hittil fått lite oppmerksomhet. Grunnen er nok at det ikke passet inn i den "offisielle" norske historieskrivning etter annen verdenskrig. Nå er det gjerne slik at hver generasjon skriver historien på nytt. Men likevel er krigsgenerasjonens historieskrivning langt på vei blitt stående i Norge. Aftenpostens artikkel er et lite bidrag til den nyskrivingen som må komme.Aftenposten viser også til at avisens korrespondent i Berlin, Theo Findahl, telefonerte hjem en melding den 7. april der han viste til at det gikk rykter i Berlin om at tyskerne skulle landsette 1,5 millioner mann i Norge. Denne informasjonen formidlet Aftenposten til sekretærvakten i Utenriksdepartementet som så ringte forsvarsstaben om saken. Det resulterte i at Aftenposten samme dag fikk beskjed fra forsvarsstaben om at artikkelen ikke måtte publiseres. Den ble ikke publisert.I forsvarsstaben ble saken håndtert av kaptein Håkon Willoch. Det var han som ga beskjeden om at artikkelen ikke måtte publiseres. Kåre Willoch mener i et tilsvar 28.04. at fremstillingen om kaptein Willoch er "svært misvisende". Han viser til at kaptein Willoch, ifølge sine egne nedtegnelser av 1944, hadde meddelt kommanderende admiral at tyske skip var på vei nordover. Han mener at det var rimelig at Håkon Willoch fant Findahls informasjon om 1,5 millioner soldater "for fantastisk".Når Willoch kaller omtalen misvisende, er han på litt tynn is. Det er selvsagt mulig at kaptein Willoch hadde forelagt saken for sin admiral. Men det er vanskelig å finne noen dokumentasjon på at det er tilfelle. Og det er et åpent spørsmål om denne saken ble forelagt de politiske myndigheter. Til det var tiden knapp. Men man vet aldri.Siden kaptein Willoch tydeligvis har skrevet sine nedtegnelser fra april-dagene i 1940, kunne det være interessant å høre hva han skriver om meldingen som ble stoppet, eller om han unnlater å omtale historien. Dette går ikke frem av Kåre Willochs innlegg.Nå er det ikke lenger så interessant hva enkeltpersoner gjorde eller ikke gjorde i aprildagene. Men historien om at sjefen for Hitlers hemmelige tjenester tipset om angrepet på Norge, er viktig. Det er også interessant at Aftenpostens korrespondent sendte hjem en melding om den forestående invasjon og at publiseringen ble stoppet av generalstaben og UD. Det sier noe om stemningen og kaos i Norge i aprildagene. Det sier noe om et ønske om å styre pressen og om en presse som lot seg styre.Findahl fortjener at historien om hans melding til Aftenposten blir kjent. Og også historien om hvordan den ble stoppet. For hvordan hadde 9. april sett ut dersom Aftenposten dagen i forveien med fet overskrift hadde fortalt om en ventet tysk invasjon i Norge!
Kommentarer