Forbruk og underholdning."Norge ligner mer og mer på danskebåten. Vi lever i en boble av forbruk, underholdning og jag etter lettjente penger", sa KrF-leder Dagfinn Høybråten på Kristelig Folkepartis landsmøte i mars i år. Høybråten har rett i at nordmenn i altfor høy grad er opptatt av forbruk, underholdning og lettjente penger. Men hva var hans empiriske grunnlag for å bruke danskebåten som metafor for den sedate hedonismens triumf i Norge? Jo, ifølge NTB var utgangspunktet for Høybråtens kritikk ikke en tur med en av fergene som forbinder Norge og Danmark, men en Malawi-reise!

Egne erfaringer.

Hvis en partileder skal trekke bastante paralleller mellom Norge og danskebåten, burde han ikke underbygget resonnementet med egne, relevante erfaringer? Høybråten tenkte vel at siden såpass mange nordmenn har vært på heisatur med danskebåten, har man å gjøre med noe som er så opplagt at det ikke trenger å defineres eller problematiseres. Etter min mening står fenomenet "danskebåten" så sentralt i den norske kollektive bevissthet, eller bevisstløshet, at det ville vært interessant å finne ut av hva fenomenet egentlig innebærer. Men hvis man skal komme til bunns i danskebåten, må man først komme opp med noen nye spørsmål.Hvis du spør noen - Jaså, du har vært i København? er det gode sjanser for at svaret blir: - Ja, nei, det var jo bare en sånn opp-og-ned-tur.

Reprodusere stereotypier.

Et spørsmål jeg derimot mener vi må stille er: Hvorfor finnes det omtrent ingen bøker eller filmer om danskebåten? Vel, siden det enkleste er å reprodusere stereotypier, holder det å avfeie danskebåten som harry, og ferdig med det. Og hva med dem som elsker å reise med danskebåten, hvem er de? I likhet med alle andre grupper, består også denne gruppen av unike individer av varierende intellektuell og fysisk tonnasje. Likevel er det grunn til å tro at selve rollen som danskebåtpassasjer medfører visse begrensninger hva angår refleksivt deplasement. Hverken bokutvalget i taxfreén, musikken i pianobaren (coverversjon av Smokies "Living Next Door to Alice") eller kunsten på lugaren, er valgt ut med tanke på å inspirere passasjerene til å tenke nye tanker eller finne nye perspektiver. I stedet er det lett å få et nytteforhold til språk. Språket blir bare et verktøy man bruker til å bestille øl.

En overfladisk fergetur.

Da opplever man det trolig som bortkastet å skulle gå i dybden på noe så overfladisk som en fergetur. Som humoristen Nils-Fredrik Nielsen skrev i en av bøkene sine: "Vanlige mennesker, stakkar, reagerer ofte ut fra følelser og fullstendig uten tanke på å skulle begrunne hvorfor de handler slik og slik".For en person med kulturell ballast fremstår kanskje OBOS-strykejernene til Stena Line og DFDS som primitive ansamlinger av folk som shopper, fyller, spyr, slåss og knuller. Og glaner av ren kjedsomhet. Det samme kan vel sies om en hvilken som helst norsk by.Samtidig er dette en svært ufullstendig beskrivelse av både Norge - et 385 199 kvadratkilometer stort land med 4,7 millioner innbyggere, ifølge Statistisk sentralbyrå, og danskebåten - enorme ferger som frakter hundretusener av mennesker og tusenvis av personbiler og vogntog hvert år.

Den Norske Husbåten.

Den mest påfallende forskjellen på Norge og danskebåten, er at det er likhetstanken som rår på danskebåten. I jaglandsk terminologi kan dermed danskebåten defineres som Den Norske Husbåten som Arbeiderpartiet aldri klarte å hale i land: En sosialdemokratisk utopi forankret i et forbrukereldorado!Slagordet er Visa-het, Likhet og Walk-in-Barskap, det vil si en lugar med plass til to personer og ti flasker. For å overleve i et miljø der alt er tilrettelagt må man beruse seg. Derfor er det skrukork på vinen som selges i taxfreén.

Glass til øl?

Nylig reiste jeg med DFDS til København. Det var første gang på tre år, og jeg var helt akterutseilt med hensyn til kodene: - En flaske øl, takk. Bartenderen setter en flaske øl foran meg. - Kan jeg få et glass? Han ser rart på meg. - Glass? - Ja, til å helle øl'en oppi. Bartenderen himler med øynene og setter frem et glass. I år har det stormet hardt rundt lederlønninger og fattigdomsproblematikk. Erkjennelsen ved grådighetens slagside er at forskjellene i Norge blir større og større. På danskebåten, derimot, er alle i samme båt og følger den samme strømmen. Du imponerer hverken dine venner på land eller dine medpassasjerer ved å spise på "Marco Polo Gourmet Restaurant". Tvert imot blir du en slags blindpassasjer, for alle spiser på "7 Seas Buffet Restaurant". Det er der det skjer. Etter middag følger man stimen mot "Navigator's pianobar", som har en femti meter lang passasje i midten, danskebåtens Karl Johan.

Forpliktende fellesskap.

Barene og spisestedene er lokalisert på dekk 7 og 8, og med samhandlingen begrenset til et så lite område er man snart på hils med flere av medpassasjerene. At alle skal frem og tilbake til Danmark på så kort tid, gir en følelsen av å tilhøre et gjensidig forpliktende fellesskap, for når du vet at du møter de samme folkene igjen, skapes forventninger og implisitte løfter om at du kommer til å oppføre deg sånn og sånn ved neste møte.Alle passasjerer møtes før eller senere i "Columbus Club", der blå plysjsalonger er plassert i en halvsirkel rundt dansegulvet. Det mest fascinerende ved danskebåten er at her tør nordmenn danse, uten først å se seg omkring med et unnskyldende blikk.

Havet stengt ute.

Det verste med danskebåten er at det ikke lenger finnes sofa- eller stolgrupper utenfor de kommersielle sonene. Det er slående hvor vanskelig det er å finne en stol med skikkelig havutsikt. Havet er bevisst stengt ute for å forhindre passasjerene i å drømme seg bort med en bok og utsikt og passiv lommebok.Du må gjerne være passiv på danskebåten, så lenge Visa-kortet ditt er aktivt. Alt om bord er sinnrikt komprimert og tilpasset for å gi passasjerene færrest mulig valg. Det eneste fristedet du har er lugaren, men hvor fri er du på fem kvadratmeter uten vindu?

En karikatur.

Danskebåten er ikke først og fremst en ferge, men et sted som fylles og tømmes for innbyggere hver dag. Denne landsbyen er ikke et speilbilde av Norge, men en karikatur. Hvor er biblioteket? Hvorfor er kinoen stengt? Hvor kan man sitte og prate uten å måtte kjøpe noe?Danskebåten er et detaljorganisert mikrokosmos. Et megakaos, vil kanskje Høybråten hevde. Men kaoset er bare i baren. Resten er total orden. Det er overvåkingskameraer overalt og sikkerhetsvakten er rett rundt hjørnet.

Ukomplisert moro.

La oss ikke glemme at danskebåten tar deg til Danmark. Poenget er å ha ukomplisert moro og bruke penger. Noen gode historier blir det også. I romanen "Når en mann parkerer hjertet sitt og griner", gir Jon Ewo en treffende skildring av en guttegjeng på Køben-tur:"Det tok nøyaktig tjue minutter før de oppdaga et bord med fem jenter og dermed var kvelden i gang. Jeg vet ikke om du har vært på danskebåten noen gang. Du må antagelig være nordmann for å skjønne at det er moro". Ja, hvor ellers kan man danse swing med en anestesisykepleier fra Lillestrøm, til George Michaels "Careless Whisper" spilt av et bulgarsk danseband?