Jeg har tidligere kritisert mine kolleger Harald Nyland og Ola Didrik Saugstad for å fortie betydningen av psykologiske og kulturelle forhold ved kronisk utmattelsessyndrom/ME (Aftenposten 19. november). Einar Kringlen er like ensidig, men med motsatt fortegn.
I sitt innlegg 13. desember overser han de biologiske avvikene som er vitenskapelig dokumentert hos denne pasientgruppen. De viktigste er: * Arvelige forhold (gener) kan disponere.* Langvarige infeksjoner er ofte utløsende årsak.Sykdomsprosessen kjennetegnes ved endringer i immunsystemet, hormonsystemet og det autonome nervesystemet. Kronisk utmattelsessyndrom berører altså både "kroppen" og "sjelen" - i likhet med de fleste andre fenomener knyttet til sykdom og helse. Integrerende teorier er derfor en forutsetning for økt innsikt - og derigjennom bedre helsetjenester for denne forsømte pasientgruppen. Vår egen forskergruppe har fremmet én slik teori, der stikkordet er "vedvarende stressresponser". Den diskuterer vi gjerne offentlig.
Kommentarer