- VI MÅ SLUTTE å se på verdens fattige som ressurssvake. De er selvstendig næringsdrivende og konsumenter. De har skaperkraft og arbeidsvilje. Dette må næringslivet forstå, og benytte seg av, sier FN-direktør Christian Thommessen.Han presenterer den nye FN-rapporten, som har til hensikt å få globalt næringsliv til å satse mer - og riktigere - i fattige land.- Mange hevder at det er umoralsk å tjene penger på de fattige, mens det i realiteten er det motsatte som er umoralsk, sier utviklingsminister Erik Solheim.- Betyr det at du anser at kapitalismen fungerer? spør TV 2.Nå kommer et lite foredrag om sosialkapitalisme og blandingsøkonomi, men SV-statsråden er ikke til å misforstå: Med handel skal verden reddes.
Skap ditt marked.
Bedrifter har mye å tjene på å være med på å bekjempe fattigdom. Ved å engasjere fattige som arbeidere, produsenter og forretningspartnere, berikes potensielle kunder. Slik skaper bedriftene ganske enkelt sitt eget marked.Inkluderende næringsliv kaller FN den nye modellen, som i disse dager selges inn til bedrifter over hele verden som et ledd i FNs fattigdomsbekjempelse."En mer inkluderende forretningsmodell gjenkjenner fattige mennesker som vekstskapere. Når markedene inkluderer flere mennesker, vinner vi alle", skriver FN i sin pressemelding.
Kina-effekten.
Det høres logisk ut, og prosessen er forlengst i gang. Den globale økonomien bidrar til å overføre økonomisk makt fra rike til fattige land. USA har i løpet av de tre siste årene mistet hver femte industriarbeidsplass til lavkostland som Kina og India, og vi ser det samme i alle verdens rike land - Norge i høy grad inkludert. Rikdommen stjeler våre arbeidsplasser, men danner samtidig grunnlag for økonomisk og sosial utvikling i fattige land. Resultatet er at investorer fra Kina, India og Midtøsten nå har penger nok til å kjøpe opp vårebedrifter - vi så det senest i går, da kinesiske China Oilfield Services kunne bla opp 12,5 milliarder kroner for det norske selskapet Awilco Offshore. Økonomisk utvikling og rettferdighet, vil mange kalle det.
Troen på det gode.
Problemet er at den nye rikdommen er ekstremt skjevt fordelt. Svake stater lar seg villig kjøpe av et betalingsvillig globalt næringsliv som kjører etter helt andre regler enn FNs inkluderende forretningsmodell.Globale handelshindre er et annet problem, og de hyppige sammenbruddene i WTO-forhandlingene bærer bud om enorme interessemotsetninger mellom rike og fattige land i handelspolitikken.Problemene i WTO-forhandlingene skyldes ikke nødvendigvis en kamp mellom "proteksjonisme" på den ene siden og "fri handel" på den andre. Det kan like gjerne handle om et internasjonalt handelsregelverk som har spilt fallitt fordi det er urettferdig, sosialt skadelig og en miljømessig katastrofe.
Tung prosess.
Det er ingenting å si på FNs ambisjoner i fattigdomsbekjempelsen, men veien er lang. Vi står muligens på randen av en ny global finanskrise, samtidig som kull på kull av aksjemeglere og analytikere rulles ut fra BI og NHH for å sosialiseres inn i et finansielt system der ordet samfunnsansvar først og fremst signaliserer at du er myk og udugelig.Den tidligere næringslivsmannen Christian Thommessen gjenkjenner dette som et problem.Hvordan skal han da klare å selge inn et begrep som inkluderende forretningsmodell til tradisjonelt tenkende næringslivsfolk?- Det klarer vi ikke, svarer han. - Og det er synd for dem.Men noen har skjønt det - blant andre IKEA, GAP og Hennes & Mauritz. De skjønner at merkevaren er gull, og at ubehaget ved medieavsløringer om tung forurensning, barnearbeid og korrupsjon er så stort at de må ha kontroll med underleverandører. Telenor kan sannsynligvis regnes med i denne gruppen.Globale merkevaregiganter forstår dessuten at nye generasjoner skapende sjeler velger seg arbeidsgivere de kan være stolte av å jobbe hos.
Global kunnskap.
Generasjonene etter oss er født inn i en verden som virkelig kjennes global, og mange vil forhåpentligvis være med på å gjøre den til et litt bedre sted å være. Kanskje blir det ikke lenger nok å ha en utfordrende jobb i et suksessrikt konsern - jobben skal kjennes meningsfull også.Slik kan anstendighet bli et konkurransefortrinn. Slik kan samfunnsansvar bli en nødvendighet for industrielle aktører som har planer om å vokse finansielt, kulturelt og produktmessig.Det kan også hjelpe med bevissthetstrening i FN-regi.
Kathrine Aspaas.
Kommentarer