Narkotikapolitikk. Arild Knutsen retter i Aftenposten 29. januar bredsiden mot norsk narkotikapolitikk generelt og politiet spesielt. Det er ikke lett å se hva Knutsen vil, det kan synes som om han mener at politiets innsats er problemet. Hva er målet med narkotikapolitikken? Målet at man skal bli kvitt narkotika, er ikke realistisk på kort sikt. Målsetningen med narkotikapolitikk kan uttrykkes som ønske om å begrense den lidelse som narkotikamisbruk medfører. Målsetningen for mange av dem som arbeider med disse spørsmål er å begrense antallet triste liv. Det er min påstand at antallet triste liv vil øke hvis man fjernet politiets innsats. Det er sammenheng mellom tilgjengelighet, brukere og misbrukere, og det er sammenheng mellom forbud, håndhevelse av forbud og antall brukere. Det er ikke en ny hypotese at økt tilgjengelighet gir økt forbruk og at flere brukere gir flere misbrukere. Bygger man ned sperrene for å bruke, vil man få flere misbrukere. Knutsen oppfatter de 35 000 pågripelser for brudd på narkotikalovgivningen siden 2003 som et svik mot justisminister Dørums uttalelser om at politiet ikke skulle straffe slitne narkomane for eget bruk. Alle pågripelsene gjelder ikke de narkomanes eget bruk, en god del gjelder oppbevaring og salg. Dørums uttalelse var neppe ment som et amnesti til å begå den type kriminalitet. Problemet er ikke politiets forfølgning av straffbare handlinger, men det at vi har et samfunn hvor noen blir rusmisbrukere og at vi ikke evner å stille opp for dem som faller utenfor. Hvorfor vi får rusmisbrukere - hvorfor drikker Jeppe, er det ingen enkle svar på. Hvorfor vi ikke evner å gjøre noe for dem som faller utenfor, handler om prioritering og valg av virkemidler. Det er her paradoksene står i kø, og jeg skal nevne noen. Alkohol skaper flere triste liv enn narkotika, men det er narkotika som får oppmerksomheten. Vi vet at økt tilgjengelighet på alkohol skaper flere misbrukere, men vi øker stadig tilgjengeligheten. Vi har forbud mot bruk av narkotika, men det deles ut millioner sprøyter hvert år. Vi lager sprøyterom til narkomane for at de under veiledning skal kunne sette seg skudd med heroin, men ingen vil sende en alkoholiker på bar for å drikke under veiledning. Det er galt å rette skytset mot dem som håndhever lovgivning, og det er uhyrlig når man sammenligner politiet med dem som forfulgte jøder, sigøynere og homofile. Hvorfor er ikke Knutsen opptatt av at det ikke foreligger et reelt behandlingstilbud til dem som er motivert, at det ikke foreligger et ettervern for dem som er ferdig med behandling, og at det ikke foreligger et tilbud om arbeid og tilhørighet som gjør at den tidligere misbruker kan føle at han er en del av samfunnet.
Kommentarer