SOSIALDEMOKRATISK. Kristin Clemet hevder i et innlegg 5. mai at venstresiden i norsk politikk ikke alene har æren for den nordiske modellen og dens gunstige effekter.
AV:
av
johan
christensen,
bachelorstudent
i
statsvitenskap,
universitetet
i
oslo
Det har hun delvis rett i. Men modellen er like fullt grunnleggende sosialdemokratisk.
Arbeidet sammen.
Som Clemet skriver, er den norske modellen et resultat av en rekke politiske kompromisser. Grunnlaget for modellen er det historiske kompromisset mellom arbeid og kapital. Arbeidsgivere og arbeidstagere i de nordiske landene har de siste 70 årene i stor grad arbeidet sammen, ikke mot hverandre. De fleste politiske partier har dessuten vært med på innføringen av en universell velferdsstat.
En tredje vei.
Men selv om den nordiske modellen er bygget på konsensus og kompromiss, tar Clemet feil når hun hevder at modellen ikke er sosialdemokratisk. Den nordiske måten å organisere samfunnet på utgjør en tredje vei mellom sosialisme og kapitalisme. Modellen er ikke sosialistisk, ettersom den godtar kapitalismen og ser arbeidsgivere som partnere heller enn motstandere. Men den er heller ikke rent kapitalistisk, siden staten griper inn i markedet og velferd er et offentlig ansvar. Den nordiske modellen er altså noe midt imellom: sosialdemokratisk.
En avsporing.
Clemets forsøk på å knytte den nordiske modellen tett til liberal markedsøkonomi er en avsporing. For den nordiske måten å organisere samfunnet på er distinkt forskjellig fra liberale markedsøkonomier som USA og Storbritannia. I Norden har vi høye skatter og store velferdsstater med universelle ordninger. I de liberale markedsøkonomiene er det lave skatter og behovsprøvde velferdsordninger med lave satser. Dessuten har Norden sterke parter i arbeidslivet som fastsetter lønninger i sentrale oppgjør, mens de liberale økonomiene har svake fagforeninger og lokale oppgjør.
Ikke forenlig.
Markedsvennlig høyrepolitikk er derfor ikke forenlig med viktige elementer i den nordiske modellen. Høyresiden vil for eksempel at lønn i større grad skal fastsettes lokalt. Dessuten ønsker høyrepartiene en mindre velferdsstat med et større innslag av behovsprøvde ordninger. Og de markedsinspirerte reformene av offentlig sektor som Clemet snakker så varmt om kan ha bidratt til å svekke de gunstige effektene av den nordiske modellen.
Direkte uredelig.
Jeg er enig med Clemet i at det er tvilsomt å bruke den nordiske modellen som begrunnelse for all venstrepolitikk. Men å bruke modellen som begrunnelse for høyrepolitikk er direkte uredelig.
Kommentarer