Den selvsikre andungen

EVENTYRFORTELLEREN H.C. Andersen er favorittforfatteren i Fremskrittspartiet. I årevis har Carl I. Hagen brukt "Keiserens nye klær" til å hudflette det han kaller skredder- og veverøkonomene i Finansdepartementet fordi han mener deres budskap om å holde igjen på bruken av oljepenger er helt uten substans. I går sammenlignet Siv Jensen sitt eget parti med "Den stygge andungen", fordi Frp i årevis har svømt rundt blant svanene (alle de andre partiene) og kvekket upassende budskap fra folk flest. Men nå mener Jensen at Frp er blitt voksent nok til å gjennomgå forvandlingen den stygge andungen opplevde da den etter en vinter "i myren mellom sivrørene", oppdaget at den selv var en svane. Og så lar H.C. Andersen barna juble "Ja, der er kommet en ny! . . . .Den nye er den smukkeste!"

Tydelig.

Eventyrlignelsen vakte naturligvis jubel blant delegatene. Og klappsalven da Jensen forsikret at Frp ikke kommer til å støtte en regjering partiet selv ikke er med i, kan i vårens landsmøtesesong bare konkurrere med responsen Lars Sponheim fikk fra sine egne da han garanterte at Venstre aldri kommer til å danne regjering sammen med Frp. Dermed er posisjonene - ikke overraskende - om mulig enda mer fastlåst enn før. Og Høyres rolle som mulig megler mellom Frp og sentrumspartiene er blitt enda mer illusorisk.Jensen var tydelig i et budskap som var det eneste naturlige å fremføre til et Frp-landsmøte i en tid da partiet har stor suksess på de fleste meningsmålingene. Fremskrittsbevegelsen, som de ynder å kalle seg, seiler i en medvind som ikke gjør det naturlig å gi ved dørene. Et så stort parti skal ikke bruke for mye tid og krefter på å fri til konkurrenter med en politikk som på viktige områder ligger så fjernt at et regjeringssamarbeid må bety at noen av partnerne selger sin sjel.

Seg selv nok.

Men Frp må helst ikke få skylden for at samarbeidet strander. Det håper Jensen å klare ved å forsikre at partiet er villig til å forhandle om alt. Den oppgaven kan bli vanskelig. For hovedbudskapet er egentlig det stikk motsatte av forhandlingsvilje. Andungen er blitt så selvsikker at den helst vil slippe å kjøpslå med noen om noe som helst. I hvert fall er alt slikt bannlyst til velgerne har sagt sitt. Etter to suksessrike år i Carl I. Hagens godt oppvarmede formannsstol tenker Siv Jensen dristig og langsiktig. Frp skal være seg selv nok. Partiets prosjekt er å fornye Norge, og får det ikke styrke til det i 2009, er det bedre å vente til 2013.

Historieforelesning

. Dette krever en tålmodighet som slett ikke alltid har vært Frps varemerke. Det er her Jensens kortfattede og selektive forelesning i norsk partihistorie kommer inn. Når Arbeiderpartiet måtte vente i 41 år på å sitte i regjering i 17 dager, kan alltid 35 år gamle Frp vente noen år til hvis det blir nødvendig for å sikre et trygt regjeringsgrunnlag. Hun minnet også delegatene om at Ap kom på Stortinget først 16 år etter at partiet var stiftet. Mindre enn et halvt år etter at Anders Lange holdt sin store tale i Saga kino i 1973, hadde helgens landsmøteparti fire stortingsrepresentanter. Og til partifeller som trenger ammunisjon i kampen mot dem som er opptatt av alle eksklusjonene og splittelsene i Frps forholdsvis korte historie, minnet Jensen om fraksjonskampene i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet, avskallingene til SF i 1961 og SV i 1973 og Venstres fire splittelser fra 1888 til 1972. Alt dette må også forstås som en del av Jensens prosjekt med å normalisere Frp. For selv om hun legger stor vekt på at Frp har en politikk som skiller seg sterkt fra de andre partienes, er det maktpåliggende for henne å fremheve at Frp er en minst like seriøs politisk aktør som de andre. Der har hun en lettere oppgave enn når hun går Carl I. Hagen en høy gang i dobbeltkommunikasjon ved å invitere partier til samarbeid samtidig som hun fornekter både deres politikk og arbeidsstil.

Valgkampen.

Jensens klare tale til landsmøtet vil både skjerpe og forandre tonen i den lange valgkampen, som allerede er i full gang. Velgerne vil gå trøtt av en evinnelig samarbeidsdiskusjon det ikke kommer noe nytt ut av. Dermed må også de andre partiene konsentrere seg mer om sine egne saker og fremheve hva som skiller dem fra et Frp som vil gå styrket og samlet ut av sitt landsmøte. Dette kan bli spesielt vanskelig for Høyre, som tradisjonelt har størst velgerutveksling med Frp og som ikke klarer å bli enig med seg selv om hvordan partiet skal forholde seg til konkurrenten. For Frp selv blir programarbeidet den viktigste utfordringen i tiden frem til valglandsmøtet om et år. Med den ånden som nå hersker i partiet, kommer programmet til å skjele lite eller ingenting til hva som kan oppnås sammen med andre partier. Det ligger i kortene at Frp før valget vil si minst mulig om hvor smertegrensene går.

Nye klær.

For eventyret om andungens forvandling til svane er ikke slutt for Frp. Siv Jensens tale i går var kanskje en god oppskrift på hvordan partiet kan utnytte velgernes misnøye til å bli så stort at det etter hvert kan få regjeringsmakt. Men talen ga langt fra så gode svar på hvordan den nyslåtte svanen kan beholde makten, slik Jensen minnet om at Ap hadde gjort i 28 år da partiet først fikk den. I regjering kreves praktiske resultater, og det kreves avveininger mellom goder. I posisjon kan ikke Frp samtidig forvandle eldreomsorgen, avskaffe helsekøene, forsere veiutbyggingen, avskaffe bompengene, senke skatter og avgifter for alle og unngå klimatiltak som koster penger for folk flest. Da er det ikke spørsmål om å kle seg i ballkjole eller grilldress. Da risikerer Frp å bli symbolet på keiserens nye klær.