Lars Fr. H. Svendsen forsøker i kronikken "Mytene om fattigdom i Norge" i Aftenposten 10. juli å avvikle forestillingen om at noen er fattige i Norge.
Fattigdomsdebatten. Siktemålet til prosjektlederen i Civita er naturligvis å detronisere utjevningstanken i velgerbefolkningen Norge, for så å åpne døren for en nattvekterstat der den sterkestes rett råder. Svendsen ønsker med andre ord å trekke stigen opp etter seg og sine.
Ikke like sjanser.
I nettpraten skinner da også hans darwinistiske syn gjennom når han skriver at "vi har en tendens til å skli fra tanken om like muligheter til forestillingen om like resultater, og da er vi etter min mening ut på ville veier". Men det er jo dette utjevning handler om, Svendsen.For vi har ikke like sjanser fra vi blir født, slik Svendsen tror. Heller ikke i Norge. Forskning fra Whitehall-undersøkelsene i England og frem til i dag, viser at sykdom, fattigdom og trygdekarrièrer arves. Rikdom arves.
Som Magne Flemmen viste i sin kronikk i Aftenposten 11. juni, arves på den annen side rikdommen. Norsk utdanningsforskning viser også at de lønnsomme akademiske karrièrer arves. Juristbarn blir jurister osv. Svendsens fremstilling om at fattigdommen i Norge er en myte, må derfor ikke oppfattes som en virkelighetsavbildning begått av en vitenskapsmann. Gir størst uttelling.
Følger en Civita-prosjektlederens tankegods til sin ytterste konsekvens, skal det også være slik at samfunnsressurser skal fordeles der de gir størst uttelling. Det innebærer for eksempel at velferds- og helsemidler bare skal gå til de velutdannede og høytlønned, siden disse i høyest grad etterlever helseinformasjon.Vil vi ha en slik politikk?
Kommentarer