Noen kvinner har de siste årene stått frem med sin ensomme sorg etter abort. Forfatter Britt Karin Larsen kom med boken "Du er allikevel til" i 1989.
AV:
liv
kjersti
skjeggestad
jordmor,
generalsekretær
i
menneskeverd
Publisert: Oppdatert:
Boken er et brev til det ufødte barnet hun måtte velge bort fordi faren ikke ønsket det:"De sier jeg skal ta meg sammen, at det er meningsløst å tenke på deg, du har jo ikke lengre behov for meg, påstås det, men hvorfor unngår de meg så, hvorfor flykter de fra min fortvilelse og mine tomme armer?"For ett år siden skrev Hilde Lengali om sin abortopplevelse i Aftenposten: "Jeg elsket det lille barnet i magen min, men jeg var ung, redd, alene og i krise. Omgivelsene mine var tydelig lettet over mitt valg, jeg tok abort. Tiden etterpå var forferdelig. Jeg sørget over mitt døde barn, dette lille mennesket jeg hadde hatt makt og tillatelse til å frarøve livet."
Sliter med sorgen.
Samme år fortalte Linda Høegh i bladet "Vern om livet" om sin reaksjon etter abort: "Da jeg våknet, begynte jeg å gråte. Jeg gjemte meg under dynen, jeg visste jeg hadde mistet noe av meg selv og det var ingen vei tilbake. I dag kan jeg snakke med jenter som får tårer i øynene når jeg forteller om min opplevelse. Mange jenter sliter med tause sorger." I 2002 uttalte Amathea-rådgiver Målfrid Bergaplass til samme blad: "Sorg etter en abort er den tauseste av alle sorger. Det kan være mange flere enn vi aner som går rundt med slike følelser."
Presset til abort.
Psykiater Anne Nordal Broens forskning viser at de som sliter mest i ettertid, er de som føler seg presset til abort. En kvinne i studien sa hun hadde fått høre av barnefaren at hun ville ødelegge hans fremtid og hele hans liv om hun ikke tok abort. Når en graviditet er påbegynt, setter det i gang hormonprosesser som påvirker oss kvinner følelsesmessig. Det gjør valgsituasjonen mer kompleks. Det er grunn til å tro at mange kvinner har hatt et sterkt indre ønske om å bære frem barnet, men har manglet støtte og omsorg fra omgivelsene. Det er et generelt ønske, også fra helsemyndighetene, om å redusere antall aborter. For å forebygge må vi vite mer om årsaker, og hva abort gjør med kvinnen. Nå bør vi ta alvorlig de kvinnene som tør bryte tausheten og fortelle om sine erfaringer knyttet til abort. I et kvinnehelseperspektiv er disse erfaringene av betydelig verdi.
Kommentarer