50 prosent ufaglærte. Av og til blir vi presentert for tall over antall ufaglærte lærere i den norske skolen. Men disse tallene pleier ikke å inkludere allmennlærere, selv om denne kategorien står for den største andelen av ufaglært undervisning. I mitt eget fag, engelsk, har 50 prosent av dem som underviser i grunnskolen, ingen høyere utdanning i faget.Med andre ord er de ufaglærte. De fleste av disse ufaglærte lærerne er allmennlærere.
Svak i faget.
Allmennlærerutdanningen sertifiserer mennesker til å løse oppgaver de mangler kompetanse til å løse. Dette bidrar til en svekkelse av respekt for fagkunnskap. La meg illustrere med et eksempel. Da ett av våre barn gikk i sjette klasse, hadde han en lærer i engelsk som ikke hadde engelsk i fagkretsen og som var så svak i faget at han kunne finne på å rette det korrekte "he was" til "he were". Samtidig hadde klassen to lærere med engelsk grunnfag i fagkretsen. Disse underviste klassen i henholdsvis heimkunnskap og samfunnsfag. På et foreldremøte spurte jeg rektor hvorfor hun ikke benyttet seg av disse lærerne, men i stedet satte én til å undervise i engelsk som ikke kunne faget. Svaret jeg fikk, var at klassens engelsklærer var kompetent til å undervise i engelsk fordi han hadde allmennlærerkompetanse!
Nedvurdering av kunnskap.
Jeg vil ikke påstå at denne rektoren er typisk for norske skoleledere, men, etter snart 30 års virke i det norske utdanningssystemet, de siste 15 av disse på en lærerutdanningsinstitusjon, vil jeg hevde at hun ikke er alene om sine holdninger til verdien av fagkunnskap.Jeg har sett flere eksempler der skoleledere ikke utnytter fagporteføljen til sine lærere maksimalt. Delvis kan dette skyldes mangel på ledelsesutdanning, men noe av skylden må også tilskrives et utdanningssystem med innebygd nedvurdering av fagkunnskap.For å sette saken på spissen: Hvordan kan vi forvente at våre barn skal hevde seg faglig internasjonalt, når vi ikke bryr oss om hvorvidt deres lærere innehar den fagkunnskapen de er satt til å lære bort? Hvis vi skal forbedre fagundervisningen i den norske skolen, så må vi først kvitte oss med allmennlæreren.Det virker nå som om det er enighet i opinionen om at det er nødvendig å forbedre og forlenge lærerutdanningen. Jeg er enig i at den må forbedres, men ikke at den må forlenges. Hvis man først har kvittet seg med allmennlærerbegrepet, er det ikke lenger noen grunn til å tviholde på den fireårige lærerutdanningen.
Treårig bachelorgrad.
Man kan isteden etablere en treårig skolerettet bachelorgrad med for eksempel 30 studiepoeng (et halvårsstudium) i pedagogikk, 90 poeng i ett skolefag og 60 poeng i et annet skolefag. For studenter som sikter mot arbeid i småskolen, bør minst ett av fagene være norsk eller matematikk.Jeg skriver bevisst ikke begge fagene, ettersom det er mange studenter som har gode forutsetninger for å bli språklærere, men som mangler forutsetninger for å bli matematikklærere, og omvendt. En treårig bachelorgrad som her beskrevet, vil kunne skille seg fra vanlige bachelorgrader på universitet ved at alle fag vil måtte inneholde emner i fagdidaktikk og fagmetodikk. Man vil også kunne drive målrettet fagpraksis i skolen.Ved at studenter studerer ett fag om gangen, vil man bedre kunne integrere den fagdidaktiske undervisningen med fagpraksisen. En treårig utdanning der studenter ikke tvinges til å ta fag de ikke er interessert i, vil også kunne være mer tiltrekkende i rekrutteringsøyemed.
Et totrinnssystem.
På toppen av en treårig skolerettet bachelorgrad kunne man tilby et toårig mastergradsstudium. I tillegg til å bygge videre på sitt fordypningsfag med 60 poeng, vil studentene kunne bygge videre på sitt andre fag, velge et tredje skolefag, eller velge en form for pedagogisk fordypning.Da ville vi få et totrinnssystem der alle lærere ville være godt kvalifisert til å undervise i to eller tre fag. En slik reform vil stille skoleledere, spesielt i små skoler, overfor utfordringer ved sammensetningen av lærerstaben. De vil kanskje også i fremtiden måtte bruke ufaglærte lærere i enkelte fag. Men man ville da i alle fall kalle en spade for en spade.
Kommentarer