Det finnes et tegn for "mamma"

Situasjonen for døve barn. I programmet sies det at dersom foreldre velger bort tegnspråk, får de to timer spesialpedagogisk hjelp til taletrening pr. uke.Men de som velger tegnspråk, får 25 timer med spesialpedagogikk pr. uke. Men de 25 timene det refereres til, betyr i praksis at de døve barna går i barnehage der det brukes tegnspråk. Sammenligningen blir derfor villedende.

Samme ordforråd.

Ifølge programmet forsto Theo på fire år ikke begrepet "mamma". Det er trist, fordi dersom han hadde fått lære noen enkle tegn, kunne han ha lært seg begrepet "mamma" før han fylte ett år. Døve barn med tegnspråk har samme ordforråd som hørende barn på samme alder.Hadde Theo forstått begrepet "mamma", ville han brukt kort tid på å assosiere det til lyden "mamma" og forstått det mye raskere enn å måtte lære språk fra bunnen av først som fireåring.Å lære et språk er mer enn å kunne si "mamma" med stemme, det innebærer også å forstå begreper, å kunne uttrykke seg, å kunne kommunisere. Det er ubegripelig at enkelte foreldre har så stor motstand mot tegnspråk at de lar sitt barn gå i årevis uten å få en sjanse til å utvikle språk, fordi det er "feil" språk.

Rikshospitalets kompetanse.

Rikshospitalet har medisinsk kompetanse, men ikke språkkompetanse. De råder til å vente til man ser at barnet vokser opp uten språk, før tegnspråk innføres som en nødløsning. Påstanden er at tegnspråk ødelegger for talespråksutviklingen.Men hvordan kan tegnspråk ødelegge en ikke-eksisterende språkutvikling? Språkforskere sier det motsatte: Tegnspråk er en fordel for talespråksutviklingen uansett om barnet er døvt eller hørende. Dersom Theo ikke hadde vært døv, ville det ha vært en sak for barnevernet dersom det kom frem at et barn ble nektet språkutvikling. Men når barnet er døvt, og det eneste effektive alternativet til å lære språk er tegnspråk, anses det som foreldrenes rett til å nekte barnet dette.