Dialog. Stortingspresident Thorbjørn Jagland har noen kloke vurderinger (13. april) om betydningen av dialog for å bekjempe islamofobi. Dialog er en viktig sak, men er - gjennom slitasje - blitt et nokså diffust ord. Det kan derfor være fruktbart å skjelne mellom tre typer av dialog i møte mellom ulike trosretninger.For det første: hverdagsdialogen - våre mange møter ukene igjennom. I forretninger. På bussen. I oppgangen. Over gjerdet. Som mennesker på samme jord må vi møte hverandre med respekt og forståelse, og slik bygge godt naboskap.For det andre: samarbeidsdialogen - når vi går sammen om å løse en foreliggende sak, det være seg sosiale utfordringer i nærmiljøet eller dempe voldsomme spenninger etter krenkende karikaturer.For det tredje: trosdialogen - den som går inn på de dypere temaer. I en ekte dialog blir begge parter utfordret til å investere noe, ja, våge å sette sine egne posisjoner på spill.Når uroen etter Muhammed-karikaturene har gitt seg, er det tid for å gå inn i trosdialogen. Denne har hittil vært for ukvalifisert i norsk offentlighet. I en religionssamtale vil kristendommen og islam gjensidig utfordre hverandre. Spørsmål som utfordrer islam vil for eksempel være: Er det riktig, slik særlig representanter for "euro-islam" hevder, at det viktigste i islam ikke er Koranens ordlyd, men de varige prinsipper som kan hentes derfra (jf. Tariq Ramadans forfatterskap). Må politikk og religion i islam være så tett sammenkoblet som inntrykket er? Videre: Er det slik at det ikke finnes tvang i religionen? Er religionsfriheten reell innenfor islam, slik at retten til å gå over til annen tro innrømmes?Og så har islam nærgående spørsmål til det sekulariserte "kristne Vesten". Dialog betyr ikke alltid å snakke seg til enighet eller kompromiss. Gjennom dialog vil også faktiske motsetninger mellom trosposisjonene komme for en dag. På et avklart grunnlag blir det lettere å vinne frem til ærlig og respektfull sameksistens.
Kommentarer