Diplomat stempler meninger

Jeg angripes av Edvard Dæhlin og Martin Bodd i Info-Midtøsten 21. november for synspunkter som jeg ikke kan ta æren for, men som de anerkjente amerikanske professorene John J. Mearsheimer og Stephen M. Walt har utarbeidet, etter å ha innhentet og studert et omfattende kildemateriale. En reaksjon fra lobbyen var at en student som hadde innlevert dette, ville ha strøket.Arbeidet har imidlertid ført til debatt i USA. Som belegg for påstanden om et fåtalls kontroll over valgkamppenger til presidentkandidater, er det kildehenvisninger over ca. en halv side. Metodene for meningskontroll av kandidatene er viktigere og mindre kostbare. Etter kommentarer i Foreign Policy september/oktober-nummer hevder forfatterne at lobbyens påvirkning på USAs utenrikspolitikk, allerede har kostet mye. De viser der til at Israel-lobbyen i lengre tid hadde presset på for krig mot Irak, og nådde frem etter 11. september og agitasjon om masseødeleggelsesvåpen.Innlegget 23. november fra den amerikanske viseambassadør Kevin Johnson overrasker, både mht. innhold og form. Han tar frem noen argumenter som Mearsheimer og Walt er møtt med. Johnson peker på felles verdier med Israel. I Foreign Policy skriver forfatterne at USA ikke diskriminerer på basis av religiøse forskjeller, men at Israel er en jødisk stat der ikke-jøder blir behandlet som annen rangs borgere. I siste avsnitt går Johnson over i en polemikk med sterk språkbruk og ensidig støtte. Jeg stiller meg undrende til at Mearsheimers og Walts synspunkter - som de riktignok måtte til Europa for å få utgitt - nå kan fremføres i USA, men blir fornærmende i Norge. Det er forbausende om en diplomat forsøker å stemple fri meningsutveksling i et vertsland, om forhold i hjemlandet. Det er i så måte interessant når forfatterne nå igjen understreker at Israel-lobbyen avskrekker mange fra å uttale seg, og oppsummerer med at dens urimelige makt ikke er heldig hverken for amerikanske eller israelske nasjonale interesser.