Erling Fossen har begått en kronikk i Aftenposten som har avfødt heftige reaksjoner. Fossen målbærer et budskap som er til forveksling lik nazistenes og quislingenes eget: Væpnet motstand er «nytteløs» og «kriminell».
Heldigvis for Fossen, og beklageligvis for den norske debatten, er det blitt tynt i rekkene blant veteranene fra motstandsårene i Norge. For når alskens rikssynsere nå konkurrerer om å hudflette Fossen for hans forkleinelse av den norske motstandskampen, er det noe som skurrer: Det overveldende flertallet av dette sjiktet er unisone i sin fordømmelse av motstandskamp i land som er hærtatt av USA, NATO eller Norge.
En av disse er politisk redaktør Olav Versto i VG, hvis avis hyllet den ulovlige amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Samtlige stortingspartier tar avstand fra en folkerettslig fullt legitim militær motstand fra irakere og afghanere, mens de gir sin uforbeholdne støtte til en såkalt politisk prosess i okkupantmaktens regi – ikke ulik riksrådsforhandlingene i 1940.
De som i motsetning til Fossen insisterer på at de forsvarer et folks legitime rett til motstand mot okkupasjon fra aggressive stormakter, har et troverdighetsproblem hvis de mener at denne universelle retten er forbeholdt nordmenn som kjempet mot tyskere og deres medløpere og angivere – mens den ikke har gyldighet for irakere eller afghanere som kjemper mot USA, NATO, Norge og deres medløpere. Erling Fossen har nok dessverre flere meningsfeller enn denne debatten kan gi inntrykk av.
Jan R. Steinholt
Oslo
Kommentarer