Dødelig flaskevann

En varslet katastrofe. Det er stigende enighet om at verden i økende fart glir inn i en varslet varmekatastrofe. Årsaken er ifølge FNs klimapanel veksten i BNP og befolkning. Prosjektet er krevende:Folk jobber seg helseløse, finansdepartementene utarbeider overalt varmeglødende langtidsplaner, i oljekommunene langs norskekysten deltar begeistrede innbyggere i oppgaven med å frakte karbon opp i atmosfæren.Hvorfor glir menneskeheten så stødig inn mot kollaps?

Grunn 1.

Flaskevannet er hovedgrunnen. En liter flaskevann gir 80 ganger så stort CO2-utslipp som en liter kranvann. I et land som renner over av gratis drikkevann, utløser forslaget om å forby produktet latter og sinne. Skal folk måtte fylle vann på flaske fremfor å stå i bensinstasjonpølsekø og kjøpe vann til det dobbelte av hva bensinen koster? Aldri! Heller en kommende varmedød.Når nesten umerkelige tiltak for å begrense utslippene fremstår som ekstreme, hvordan skal vi få Halvorsen og folk flest med på økte skatter og krevende omstillinger i transport og industri?Arbeiderpartiets Signe Øye har uttrykt denne ideologien presist: "Jeg frykter for at hvis mer enn halvparten av de planlagte kuttene tas i Norge, vil noen merke det". Ingen skal merke tiltakene. I stedet skal vi merke varmekrisen.

Grunn 2.

Lavutslippsutvalget følger opp: Livsstilsendringer er urealistisk. Norge må - må - tredoble det private forbruket innen 2060. Det fins tekniske løsninger, hevder utvalget. Nå har flere påpekt at utvalget er for teknologioptimistisk. Det får heller ikke med seg at stadig mer av utslippene bak vårt grandiost voksende forbruk er usynlige: Produksjonen skjer i Asia.Norske utenlandsflyreiser vokste med 15 prosent i fjor - og inngår ikke i utvalgets regnskap. Fortsetter flytrafikken å vokse som nå, og vi antar at tekniske forbedringer kan halvere utslippene, vil de likevel i 2050 tilsvare tre ganger dagens samlede norske utslipp.

Grunn 3.

Rødt kjøtt gir betydelig større klimaskader enn hvitt kjøtt - og absurd mye større belastninger enn vegetarmat. Åslaug Haga kom før valget i skade for å si at hvitt kjøtt er mest miljøvennlig. Så ble hun åpenbart gjort oppmerksom på at det fins mange flere stemmeberettigede produsenter av rødt enn av hvitt kjøtt. Derfor informerte hun raskt offentligheten om at hun hadde forsnakket seg.Tunge interesseorganisasjoner står oppmarsjert utenfor politikerkontorene, fristilt fra etikk og økologisk ansvar. De har gjerne overvektige budsjetter til kjøp av PR-tjenester. Tiltak som rammer en næring, uansett hvor sterk klimabegrunnelsen er, skytes i senk med hemningsløs, korttenkt ild, i mediene og på bakrommene.

Grunn 4.

Under foregivende av å være sosialist spiller Kristin Halvorsen rollen som flaskevannets, det røde kjøttets og vekstens yppersteprestinne. Taxfreeordningen - som helt irrasjonelt subsidierer våre utenlandsreiser - kaller hun en oppmuntring i hverdagen. (Hverdagen?) Hun vil ikke være en "festbrems".De norske klimautslippene skal vokse til neste år. Det private forbruket skal øke med 33 festlige milliarder. I år øker bevilgningene til Enova, altså energisparing og miljøvennlig energi, med rekordartede 1,1 milliarder.Det blir også rekord i de fossile investeringene: 111 milliarder. Ett skritt frem og hundre tilbake. Det er planlagt, forbrytersk, lønnsomt, gammel vane.Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg er ulike navn på samme politiker.

Grunn 5.

Aftenpostens Ole Mathismoen tviholder på et teknologisk renseperspektiv. Ingen kjent kraft får ham til å skrive at CO2-rensing av gass på Mongstad vil øke klimaskadene - hvis CO2 pumpes tilbake til oljefeltene og dytter opp olje som ellers var blitt liggende. 1,8 ganger mer CO2 kommer da ut på den måten enn det som renses på land. Han tror han skriver om det: "Verdikjede", "lønnsomhet".Jo, jeg er sur fordi Mathismoen tydeligvis har som prinsipp ikke å innhente kommentarer fra Norges største miljøorganisasjon, Framtiden i våre hender. Uansett min surhetsgrad skåner han da leserne for et radikalt perspektiv: Verdiskapningens milliarder i rike land må vris fra utslippsøkende forbruksvekst til løsningsarbeid. Og verre: En rekke typer ressursforbruk må kraftig og upassende ned. Utrivelig, men det er også et varmekollaps.

Leserne mener: "Lem er fremste yppersteprest for den nye miljøpietismen: Vi skal ofre menneskets fremgang på naturens alter. ""Hvis vi klarer å finne en måte å bake inn miljøkostnaden inn i transportkostnaden tror jeg man løser miljøproblemet. Det vil føre til en GOD SIRKEL." "Vi klarte oss utmerket for 70 år siden også, jeg tror vi hadde ett bedre liv dengang uten dette voldsomme presset på privat forbruk." Delta i debatten!

Grunn 6.

Heldigvis døyver TV 2 all uro. Proffe nyheter og debattprogrammer, gjerne om klima, dementeres raskt av reklameinnslagene og serier som propaganderer for høyt forbruk, moter, glemsel. Unger som hungrer etter sjelelig næring, og tror voksenverdenen inneholder fascinerende hemmeligheter, blir formet av skitne, grådige TV-fingre.Propaganda virker. NRK strekker seg etter TV 2.

Grunn 7.

Innvandringen har ført til at norsk solidaritetsvilje kanaliseres mot dem som personlig møter frem på norsk territorium. Men det fattige, varmedødstruede flertallet i deres opprinnelsesland har liten glede av liberale regler for familiegjenforening, dialog og frivillighet fremfor kontroll som middel mot kjønnslemlestelse, avhold fra å tegne religiøse skikkelser, kampen for hijab og nye språkkonstruksjoner.De trenger milliarder til solenergi. De nye minoritetsstemmene bør bryte sin selvpålagte taushet om kommende klimakatastrofer.

Grunn 8.

Gud og Darwin bærer tung skyld. Mennesket er ikke velkonstruert. Evnen til fantasi og langsiktig tenkning er ikke på høyde med evnen til teknologiutvikling, nytelse, fortrengninger. Vi tror ikke på det vi vet, så derfor går det nok bra? Stoltenberg har alltid erklært seg som teknologioptimist. Mysteriøst da at de norske CO2-utslippene har økt med nesten 20 prosent på ti år. Går det bra, må vi takke Ole Mathismoen, Martin Kolberg og Winston Churchill. Mathismoen driver folkeopplysning med velformulert kraft. ("Hver gang vi drar kjøpekortet blir kloden litt varmere.") Medienes innsats får alvoret til å synke inn. Martin Kolberg, en grå, tung granittstein i Arbeiderpartiet, sjokkerte mange da han nylig erklærte at "vi kan ikke lenger fortsette med et system der alle stadig skal bruke mer".Straks denne innsikten slår gjennom, utløses det et ras av løsningsmuligheter. Churchill viste at mennesker kan mobilisere - iallfall så lenge fienden bærer uniform. Hvis verden mobiliserer med en brøkdel av det som skjer ved en krig, kan skadeomfanget begrenses - og menneskeheten bli tvunget opp et nytt nivå, der individet vokser ved å identifisere seg med alt liv, nåværende og kommende.Kanskje.Den nye superstatsråden er ikke i posisjon til å bli en Churchill. Men kan Erik Solheim heve seg opp på Kolberg-nivå?