Gode intensjoner. Gode boliger for alle er et viktig mål for samfunnet, og lover og forskrifter er gode verktøy for å heve standarden. Men når kravene skjerpes, kan det også få uheldige bieffekter. 1. juli kommer nye krav om universell utforming. Sammen med nye energiforskrifter vil disse føre til at nye boliger blir minst 200000 kroner dyrere enn i dag. Dermed blir det vanskeligere for unge, enslige og andre grupper med lav inntekt å komme inn på nyboligmarkedet.
Intensjonene med den nye loven er gode. Målet er boliger med bedre kvalitet og økt tilgjengelighet. Det synes vi i Selvaag er bra. Samtidig mener vi at det bør gis rom for fleksibilitet, særlig når det skal bygges for unge og førstegangsetablerende. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Oslo få en sterk økning av innbyggere mellom 18 og 30 år de neste årene. De vil trenge et sted å bo. Det er da uheldig at loven vil gjøre det vanskelig og svært dyrt å bygge små leiligheter. Her er noen eksempler på kravene:
Handicap-bad.
Alle boenheter skal ha minst ett bad tilrettelagt for rullestol. Det vil gjøre badet minst to kvadratmeter større, og betydelig dyrere. Ifølge Norges Handikapforbund er det ca. 55000 rullestolbrukere og 330000 bevegelseshemmede i Norge, og vi må tilrettelegge for disse. Spørsmålet er om vi her ser oss så blinde på å imøtese én gruppes legitime behov, at vi ekskluderer andre.
Ikke trapper.
Trinnfri adkomst er et nytt krav. En del tomter i bratt terreng blir dermed ubyggbare. Boligens plassering vil i større grad bli styrt av adkomstkrav, og i mindre grad av estetikk, lysforhold, økonomi og individuelle behov. Hvis vi ikke bygger boliger i bratt terreng, utelater vi mange rimelige tomter. Resultatet blir færre boliger pr. tomt og færre tomter totalt. Det vil drive både tomte- og boligpriser opp.
Nye energikrav.
Strengere energikrav er med på å gjøre boligene dyrere. Forskriftene krever blant annet kostbare ventilasjonssystemer som gjenvinner varme, og at isolasjonstykkelsen i vegger, tak og gulv økes betraktelig. Våre beregninger viser at disse kravene øker prisen på gjennomsnittsleiligheten med mellom 100000 og 150000 kroner. Når loven også stiller krav om heis i lave blokker, ventilasjon av rom som ikke er i bruk, og uavhengig kontroll av byggeprosessen, dukker enda flere fordyrende ledd opp. Kravene gjør det i sum betydelig dyrere å bygge boliger.
Hvem får regningen?
Vi mener at loven til dels vil virke mot sin hensikt, fordi den rammer grupper med svak økonomi. Departementet definerer universell utforming som en utforming hvor flest mulig skal kunne bruke omgivelser og produkter med minst mulig anstrengelse. Det er ikke mulig å finne én universalløsning. Folk har ulike behov, og ikke minst ulik økonomi. De nye kravene øker byggekostnadene for en liten leilighet med over 200000 kroner. Boligsalg er markedsstyrt, og det er alltid boligkjøperen som må betale for økte byggekostnader.
Krevende balanse.
Selvaag har snart bygget 50000 boliger i Norge. Vår suksess skyldes at vi har maktet å balansere kvalitet og lave priser. Det er ikke vanskelig å bygge boliger som har alt, men det er vanskelig å gjøre det til en fornuftig pris. Vi tror de nye kravene passer godt for de aller fleste av de over 1000 boligene vi nå planlegger, men vi skulle ønske at reglene ga rom for å bygge litt enklere og billigere noen steder. Da kunne drømmen om en ny bolig bli mer enn en drøm, også for de med begrensede ressurser.
Kommentarer