En bekymringsmelding

DET ER SÅNT som ofte skjer i, og med, språket: Et i utgangspunktet godt og presist og brukbart ord dukker sakte, men sikkert opp alle steder og mister all sin kraft og det meste av sin betydning. Ta det akademiske moteordet diskurs. Eller mangfold. Internasjonalisering. Design. Innovasjon. Omdømme. Synergieffekt. Klimanøytral. Inkludering."Bekymringsmelding" er blitt et slikt ord på norsk nå. Jeg lurer på hvem som brukte det først her i landet, men greier ikke finne ut av det. Jeg spør Språkrådets direktør Sylfest Lomheim, men han vet ikke noe om ordets opphav. Han antar at det ikke fantes på 1900-tallet. Det har han nesten rett i, som vi skal se. Lomheim synes, som jeg, at det er et ubehagelig ord. Nærmest i klasse med "forventningsavklaring" (om et konfliktmøte mellom en sjef og en underordnet).

Den egentlige bekymring.

Men bekymringsmeldinger er i utgangspunktet ikke til å spøke med, for dem meldingene gjelder. For det er et ord som, så vidt jeg har klart å finne ut av, ser ut til å komme fra barnevernssektoren.Oslo kommune definerer ordet slik: "Bekymringsmelding er en henvendelse til barnevernstjenesten om at du er bekymret for et barn/en ungdom eller en familie og tror at de trenger hjelp, eller bekymring for at barn blir utsatt for omsorgssvikt. (...) På grunnlag av en bekymringsmelding åpner barnevernstjenesten i de fleste tilfeller en undersøkelsessak." På nettsiden til barnevernsvaktene i Norge finnes det til og med et skjema, selve Bekymringsmeldingen med stor B.Men det er ikke barnevernssakene som har gitt b-ordet er så aldeles voldsom utbredelse de siste par-tre årene. I 1991 brukte norske aviser det bare én eneste gang, ti år etterpå forekom det ca. 50 ganger årlig i avisene. Så, omkring 2005, tok det helt av, det finnes 285 treff det året. Så finner jeg 520 forekomster i fjor, mens ordet bekymringsmelding hittil i 2008 allerede er brukt 361 ganger i de norske mediene som er med i basen Retriever. Ja, det går utvilsomt mot en solid ny norsk rekord i bekymringsmeldinger.

Den nye bekymring.

Bare de siste dagene har jeg funnet at "bekymringsmeldinger felte Acta-innsidere" (Aftenposten), at beboere i et borettslag i Tromsø har sendt sitt styre bekymringsmelding om en insektinvasjon (Nordlys), Romerikes Blad forteller at Fet kommune har fått en bekymringsmelding om et rasfarlig fjell, mens Adresseavisen beretter at flere trafikkstasjoner i Midt-Norge har sendt bekymringsmeldinger til Vegdirektoratet etter mistanker om juks til teoriprøven. Og tidligere i sommer fortalte psykologiprofessor Fanny Duckert i Dagbladet at vi, hvis vi merker at en venn drikker litt mye, bør formulere "en bekymringsmelding der vi gir en ærlig tilbakemelding på hva ved vennens drikkemønster som bekymrer oss".Er det kreativ, skapende språkbruk? Eller utvannet språk uten presisjon og innhold? "Bekymringsmelding" er et ord som i hvert enkelt tilfelle kan byttes ut med minst ett annet. Et mer konkret, mer håndfast, mer substansielt: En advarsel. En etterlysning. En henvendelse. En klage. Vi kan slå alarm. Varsle. Si ifra.Foreløpig lever imidlertid b-ordet i beste utvannede velgående. Ikke engang Norges fremste språksynsere har viet det oppmerksomhet. Jeg sender herved en bekymringsmelding til Helene Uri og Per Egil Hegge.