Vebjørn Sands etterlysning av gode mannsidealer og Runar Døvings påstand om mannsundertrykking i Aftenposten (henholdsvis 13. og 14. oktober), har adresse også til skolen - vår tids største kvinnebastion med ansvar for barn og unges møte med idealer, holdninger og innsikt de kan bygge sine voksne liv på. Skolen er i liten grad tilpasset gutter, noe som også preger litteraturutvalget i norskverkene.
Tre eksempler fra ungdomstrinnet: Som mangeårig sensor i norsk muntlig ble jeg alltid forelagt faglærerrapporter der Ibsen var representert med utdrag fra "Et dukkehjem". Helt ute er mannen fra "Peer Gynt", som selv med sine fire fingre i lommen ikke står som krøpling for Gud i kraft av sine etiske valg. Han tilfredsstiller ikke bare egenskaper ved mannen Sand etterlyser, men vel så mye noe å strekke seg etter for jenter som vokser opp i en del av verden der flere og flere kvinner blir seg selv nok. Stadig sjeldnere møtte jeg elever som med stjerner i blikket fortalte at de i barneskolen hadde lest, og ofte lært utenat "Terje Vigen". Diktet presenteres nå også som opera, og dagens skoleelever bør få møte dette helstøpte mennesket.Enda en gripende skikkelse er plukket vekk, nemlig mannen til Oline i "Hellemyrsfolket". Han som på grunn av konens drukkenskap blir tvunget til å få sin mannsrolle og sitt følelsesliv utvidet gjennom stell av spedbarnet Vesle-Gabriel. Rett til delt omsorgspermisjon og kvinners stadig økende alkoholforbruk, gjør Amalie Skrams tema dagsaktuelt, på samme måte som de to andre nevnte tekstene alltid har ledet til stort alvor i klassesamtalene.I hvor høy grad samme slagside preger litteraturutvalget i de nye norskverk og fremtidige faglærerrapporter, burde interessere mannsforskerne.
Kommentarer