En skole som utfordrer elevene

Torger Ødegaard

FOTO: Espedal, Jan Tomas

En av de store nestorene innen norsk skoleforskning, dr.philos. Alfred Oftedal Telhaug, uttalte til Aftenposten for noen år siden: «Nå som før er SV redd for å stille krav til elevene om skikkelig arbeidsinnsats og for å tale om plikten til å yte sitt beste. Nå som før anlegger partiet et terapeutisk perspektiv på skolen. Hovedverdiene er elevenes trivsel, velvære, selvfølelse eller mentale sunnhet, og partiet er ustanselig redd for at krav til elevene kan påføre dem sjelelige skader».

Og videre: «Tiden har løpt fra SVs skoleideologi. Hva vi nå opplever, er derfor en kunnskapsminister som trenger tid til å reorientere både SV og seg selv».

Vil ha en kulere skole

Etter tre kunnskapsministere fra samme parti, er denne karakteristikken mer treffende enn noen gang. Det er ikke skolen som er hovedutfordringen i norsk kunnskapspolitikk, det er Stoltenberg-regjeringen. Kunnskapsministeren vil ha en kulere og enklere skole. Hun vil ha blogging, Twitter og Facebook inn i timene.

Offensiv kunnskapspolitikk

Norge trenger en offensiv kunnskapspolitikk. Språk, innovasjon og nyskaping blir stadig viktigere når vi skal konkurrere med sterkt voksende økonomier som India og Kina. Våre elever vil møte et internasjonalt arbeidsliv i en kunnskapsintensiv industri. Statoil og Telenor rekrutterer de beste kandidatene, uavhengig av om de er norske eller ei.

En skole som stiller krav

En skole som utfordrer elevene, er ambisiøs på vegne av deres læring, og stiller krav til resultater fra første skoledag, er det viktigste vi kan bidra med overfor barn og unge. En god skole er den viktigste institusjonen samfunnet rår over for å skape sosial mobilitet. Vi må snakke mer om plikten til å yte sitt beste fremfor å belønne middelmådighet.

Skolen skal være et trygt sted, fri for mobbing, vold og rasisme – og som stiller strenge krav til arbeidsinnsats orden og disiplin. Skolen skal møte hver enkelt med et ambisiøst tilpasset opplegg, hvor elevene både opplever mestring og får noe å strekke seg etter.

Utfordringer

Mye er bra med norsk skole. Men vi har noen alvorlige utfordringer. Vi har altfor dårlige resultater i basisfag etter ti år på skolen, og altfor mange dropper ut av videregående skole. Norsk skole er også preget av mye bråk og uro.

Oslo er på mange måter Norge i miniatyr. Vi som bor her, kommer fra hele landet og fra hele verden. Oslo har valgt en annen vei enn Regjeringen. Vi satser på grunnleggende ferdigheter, og særlig på leseopplæringen, fordi å kunne lese er nøkkelen til å tilegne seg kunnskap på alle områder. Leseopplæringen starter før man begynner på skolen. I Oslo skal vi styrke barnehagen som læringsarena, blant annet gjennom økt fokus på læring og tett oppfølging av barn med behov for særskilt språkopplæring.

Flere fremmedspråk

Vi har to ganger søkt den rødgrønne regjeringen om at Oslo kan få unntak fra regelen om at det ikke skal være obligatorisk med to fremmedspråk i norsk skole. Begge gangene ble det avslag. Vi kan ikke akseptere at Oslos elever får en dårligere utdannelse i språk enn i andre hovedsteder i Europa, og har derfor etablert et tilbud som er frivillig for elevene.

Tett oppfølging

Vi har også søkt om forsøk med karakterer i noen basisfag fra 7. trinn, men fikk avslag fra Regjeringen. Vi vet fra forskningen at det er en nøye sammenheng mellom dårlig karakterer og høyt fravær på ungdomsskolen, og ikke fullføre og bestå videregående skole. Kartlegging, åpenhet om resultater og tett oppfølging av hver enkelt skole, er nøkkelen til den resultatfremgangen vi har hatt i Oslo de siste årene. Kombinert med dyktige og motiverte skoleledere og lærere.

Innføring av karakterer før ungdomsskolen vil bidra ytterligere til mer læring i skolen. Vi vil derfor igjen søke Regjeringen om forsøk med karakterer fra 7. trinn i Osloskolen.

Hjelp til å lykkes

Alle elever skal møte en utfordrende skole. For å få flere gjennom videregående skole har vi iverksatt mange tiltak, blant annet et intensivkurs i matematikk på ni videregående skoler for elever som sto i fare for å stryke. Fire av fem elever fikk bestått i standpunkt og til eksamen. Dette var elever som ikke hadde lykkes med matte til da. Det forteller oss at vi ikke skal velge en politikk som senker ambisjonsnivået for enkelte elever, og på den måten foreta karrièrevalg for unge mennesker, valg som får konsekvenser for resten av livet. Innsats, krav, tett oppfølging og tilrettelegging virker bedre

Ta vare på talentene

Norsk skole må ta bedre vare på talentene. Flere hundre elever på ungdomstrinnet i Osloskolen leser språk eller realfag på videregående nivå og går opp til eksamen med meget gode resultater. Likeledes leser elever på videregående fag på universitet/høyskolenivå. Et eget tilbud for talentfulle elever i ballett på Ruseløkka skole ble forsøkt stoppet av Regjeringen fordi det stred mot enhetsskolen. Til neste høst etablerer vi et eget tilbud til elever med et særskilt talent i musikk på Majorstuen skole. Den offentlige skolen må også utfordre talentene.

Vi trenger ikke en kulere skole. Vi må ha mer ro, orden og krav til innsats. Det gir mer læring.