Aktivist i Helsingfors-komiteen, Aage Borchgrevink, går i Aftenposten 12. november til angrep på norske domstoler. De opererer "i strid med FN" og er uselvstendige. Samtidig langer Borchgrevink igjen ut mot Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Landinfo (utlendingsforvaltningens fagetat for landinformasjon). Her vil vi kommentere den delen av kritikken som rettes mot Landinfo. Det kan ikke være slik at fordi om man arbeider i Helsingforskomiteen, kan man tillate seg grove usannheter. De metoder Borchgrevink bruker for å sverte andre, setter alvorlige spørsmålstegn ved Helsingfors-komiteens troverdighet. Bakgrunnen for hans utfall er to rettssaker der utfallet tydeligvis ikke ble som Helsingforskomiteen har kjempet for. Det dreier seg om to saker der asylsøkere fra Tsjetsjenia hadde fått avslag på sine søknader i UDI og UNE, og asylsøkerne hadde brakt sakene inn for tingretten. Tingretten ga staten ved UNE medhold.
Vitne i rettssaker.
I den ene saken (fra september 2006) var det innkalt flere vitner. Blant vitnene var det en representant for Norsk utenrikspolitisk institutt og - nettopp Aage Borchgrevink fra Helsingforskomiteen. Men til tross for Borchgrevinks forklaring, ble altså utfallet et annet enn det Helsingforskomiteen ønsket. Borchgrevink ser bare én mulig årsak til et slikt utfall: Domstolene er uten selvstendig dømmekraft. I dommen blir
Landinfo omtalt som saklig, velinformert og lignende. Tilsvarende superlativer blir ikke brukt om Borchgrevink. I den andre rettssaken (fra februar 2006) som Borchgrevink henviser til, ble det lagt frem en DVD for retten. Innholdet skulle bevise at en konkret person var etterlyst. Helsingforskomiteen hadde verifisert innholdet som ekte. Retten sier imidlertid rett ut at innholdet er et falsum, det var manipulert. I dommen heter det at Helsingforskomiteens arbeid fremstår som useriøst. Videre blir Helsingforskomiteen omtalt som en interesseorganisasjon.
Ren fantasi.
Etter dommen fra februar skrev avisen Finnmarken at Landinfo i retten sa at asylsøkers frykt for retur til Tsjetsjenia var uttrykk for ren fantasi. Og dette tok Helsingforskomiteen for god fisk, uten å kryssjekke opplysningene. Men problemstillingen dreide seg ikke om Tsjetsjenia. Den dreide seg om en soldat som i militærtjenesten for 25 år siden hadde vært med på å bygge et hus ved Svartehavet, et hus som i dag visstnok brukes av president Putin. På grunn av dette fryktet han for sitt liv i dag. Dommeren ga uttrykk for at dette neppe hadde noen relevans lenger. Helsingforskomiteen la imidlertid til grunn det de hadde sett i avisen, og kritiserte Landinfo. Dersom dette er symptomatisk for måten Helsingforskomiteen arbeider på, går det på troverdigheten løs. Borchgrevink plukker løst og fast fra dommen og tillegger Landinfo synspunkter som Landinfo ikke har. "Amnestiene er ikke fundert i lov, og innebærer ingen garantier mot å bli utsatt for overgrep. . . Også på dette punktet bryter Landinfos forklaring med rapporter fra menneskerettighetsorganisasjonene. . . ". Her sies det altså at Landinfo har sagt at ved et amnesti får man en slags garanti for ikke å bli forfulgt. Men dette har Landinfo selvsagt aldri hevdet. Tvert imot hevdet Landinfo det motsatte. Så hvor i all verden henter Borchgrevink sine påstander fra? Og hvor var den oppdaterte Borchgrevink da parlamentet (statsdumaen) vedtok det nåværende amnestiet i lovs form 22. september 2006?
Faglig i utakt.
Vi registrerer at Helsingforskomiteen tydeligvis mener at situasjonen i Ingusjetia er like ille som i Tsje-tsjenia. Mange kilder vil hevde at det er stor forskjell på disse to republikkene. Hvem som er i faglig utakt med hvem, kan diskuteres. Det er prisverdig at organisasjoner arbeider til støtte for menneskerettighetene. Men når Helsingforskomiteen engasjerer seg til støtte for asylsøkere og deretter ikke får viljen sin i en konkret rettssak, blir det for enkelt å angripe domstolene, UDI, UNE og Landinfo. I det minste bør man kunne forvente en slags redelighet av en organisasjon som ønsker å bli tatt på alvor.
Kommentarer