Enda mer kulturmakt til færre

NÅ VIL Løken-utvalget, som har gjennomgått de statlige tilskudds- og finansieringsordningene i kulturlivet på oppdrag fra kulturminister Trond Giske (Ap), at det skal bli enda færre. I et forsøk på å rydde opp i "byråkratiet", foreslår utvalget én fondssammenslåing og en rekke kutt i det store antall stipendkomiteer som finnes under Norsk kulturråd og ordningen med Statens kunstnerstipend.Hensikten er prisverdig: Klarere kriterier for tildeling, felles søknads- og rapporteringsbehandling og generelt et mer oversiktlig tilskuddslandskap. Færre steder å søke, færre å avslå. For det koster like mye tid og krefter å avslå en søknad som å innvilge en. Ja, Løken-utvalget sier noe direkte dramatisk i innstillingen som ble lagt frem før helgen: "Færre tilskuddsordninger, eventuelt bare én statlig kanal/kilde pr. målgruppe, kan ha flere positive effektivitetsvirkninger."

Mer makt til færre.

Her er Løken-utvalget på ville veier. De burde utforske hvordan finansieringen av norsk kultur kan bli spredt på flere kilder, også private. Resultatet av det de foreslår er i stedet en ytterligere maktkonsentrasjon i det offentlig finansierte kulturlivet. Enda færre nøkkelpersoner får enda større beslutningsmakt over enda flere. Utvalget fastslår dessuten at det ikke er noe å spare på apparatet som fordeler statsstøtte til kulturfolk og kunstnere. Det er snarere billig i drift, sier kulturlederen Lene Løkens utvalg i klartekst. Kulturorganisasjonene er også fornøyd med det.Slik sett leverer det mye omtalte utvalget svar på spørsmål som ingen egentlig har stilt eller lurt på. Iallfall ikke de som kulturstøtten er til for. En gjennomgåelse av sektoren er i seg selv positivt. Det statlige kulturtilskuddsfeltet forvaltet tross alt 560 millioner kroner i fjor, og mottok 18 000 søknader. Men så har altså Løken-utvalget funnet ut at det ikke finnes unødig byråkrati på dette feltet og at det neppe kan drives billigere. Da presser spørsmålet seg på: Hvem er det egentlig som trenger noen endringer i kulturtilskuddsfeltet? Byråkratene som vil tilfredsstille sin sans for orden og oversikt? Eller politikerne som vil øke mulighetene for å styre kulturlivet, fra toppen?

Noen overflødige . . .

Noen vil huske at nettopp kulturministeren gikk kraftig ut da Løken-utvalget ble nedsatt i fjor høst og snakket om "storopprydningen" som nå sto for døren: "Min sympati, mitt hjerte er på kunstnernes side, derfor må vi forsøke å unngå fordyrende byråkratiske mellomledd," sa han til Dagsavisen 11. oktober. Den 15. november gikk han enda lenger i omtalen av kulturbyråkratene: "Noen av dem blir forhåpentlig overflødige. Det gir mer penger til kultur." Men fakta ser ikke ut til å støtte hans utspill.Høringsfristen for Løken-innstillingen går ut 1. september, men allerede nå er det klart at utvalgets forslag om å fase ut kunstnernes garantiinntekter og erstatte dem med flere arbeidsstipend, møter hard motstand, ikke minst blant billedkunstnerne. Men det dynamiske forslaget er vel verdt å vurdere. Ingen kunstnere kan være imot å bli vurdert for kvaliteten på sine prosjekter hvert tredje eller femte år.Et annet forslag fra Løken-utvalget kan skape mer dynamikk i Norsk kulturråd selv: Det vil bli lettere for rådet å gi tverrfaglig støtte og dessuten støtte nyskapende tiltak i mer enn tre år. Løken-utvalget vil attpåtil lovfeste Kulturrådets selvstendighet, og sikre en klarere todeling mellom tildelinger på grunnlag av kunstfaglig skjønn og tildelinger som er ren forvaltning på vegne av departementet.

Mindre kulturråd.

Helhetlig sett vil Løken-utvalget styrke Norsk kulturråd som kulturfaglig organ på armlengdes avstand, og rådet selv uttrykte en nesten forbauset yrhet for dette da det var samlet i Oslo i går. Derimot virker rådet splittet med hensyn til sin egen størrelse. Løken vil krympe det fra 13 til 7- 9 personer, og la Kulturdepartementet utnevne samtlige. I dag utnevner Stortinget og Kommunenes Sentralforbund nesten halve rådet. Resultatet er at det ikke fungerer som et særlig spisset kunstdiskuterende organ, men ganske bredt og overordnet kulturpolitisk. Det finnes gode grunner for begge profiler. Det finnes overhodet ingen for å redusere størrelsen på rådsorganet og la én instans få makt over alle utnevnelsene - attpåtil det departement som rådet skal være selvstendig overfor.

Avskaffer dobbeltrolle.

Det er underlig at Løken-utvalget ikke ser den maktsamling dette fører til. Desto mer gledelig er det at utvalget faktisk ser at den uavhengige kulturrådslederen ikke samtidig kan ha en tung og bundet institusjonsstilling direkte underlagt det departement hun skal være fri i relasjon til. Slik er det i dag, fordi rådsleder Vigdis Moe Skarstein også er nasjonalbibliotekar. Aftenposten har skrevet om dette i noen år, men hverken departement, råd eller Skarstein selv har villet se noe som helst problem.Påfallende nok syntes ingen at dét var verdt å nevne da Norsk kulturråd selv diskuterte Løken-utvalget i går.