SIST UKE ble en gruppe ferske studenter svært overrasket da jeg sa de ikke fikk bruke Wikipedia som kilder i oppgavene sine. De oppfattet åpenbart "den frie encyklopedi" som et fullgodt alternativ til andre oppslagsverk. Det finnes imidlertid så mange bedre kvalitetssikrede kilder til filosofi og andre emner, både på papir og elektronisk, at det ikke er noen som helst grunn til å bruke Wikipedia som kilde, bortsett fra at det er mer lettvint. Poenget mitt er ikke at filosofistoffet i Wikipedia er gjennomgående dårlig. Snarere er det ytterst varierende. Noe er dårlig, noe er middelmådig og noe er bra. Gjennomgående er kvaliteten stigende, og på sikt er det ikke utenkelig at det kan komme på høyde med andre kilder.

Mangler kunnskaper.

Problemet med at studenter gjør utstrakt bruk av Wikipedia, er at de foreløpig ikke har kunnskapene som skal til for å vite hva som holder mål og hva som ikke gjør det, og da bør de heller basere seg på kilder som har vært gjenstand for en bedre kvalitetskontroll. Wikipedia slipper til amatører på lik linje med eksperter. Det er i og for seg en sympatisk tanke. Problemet oppstår når amatøren og eksperten ikke er enige. Noen har bedre greie på et emne enn andre, men de "demokratiske" prinsippene i Wikipedia fører til at eksperten ikke står så mye sterkere enn amatøren når slike uenigheter oppstår. Det finnes en rekke eksempler på fagfolk som tidligere har vært entusiastiske bidragsytere til Wikipedia, men som har sluttet etter opphetede krangler med amatørene. De stadige avsløringene av hvordan ulike aktører redigerer artikler både om seg selv og andre for å stille seg selv og sin sak i et bedre lys, er heller ikke særlig tillitvekkende.

Uholdbar sammenligning.

Noen vil sikkert henvise til en mye omtalte studie i det anerkjente tidsskriftet Nature, som konkluderte med at Wikipedia ikke var så mye dårligere enn Encyclopaedia Britannica. Da bør de også lese Britannicas omfattende tilsvar til denne studien, som argumenterer godt for at den vitenskapelige holdbarheten i studien lå godt under det nivået man kan forvente fra Nature. Jeg blir også skeptisk når jeg leser avisartikler som oppgir Wikipedia som kilde. I artikler om hedgefond hadde Dagens Næringsliv i sommer gjentatte ganger en faktaboks med Wikipedia som eneste oppgitte kilde. Det er fullt mulig at artikkelen om hedgefond er korrekt. Det kan jeg imidlertid ikke avgjøre siden jeg overhodet ikke har greie på emnet, og jeg heller ikke stoler på at artikkelen har gjennomgått en skikkelig kvalitetssjekk. Jeg er med andre ord i samme situasjon her som studentene mine er når det gjelder filosofistoffet. Wikipedia er et utmerket redskap for å finne informasjon om alt det som ikke er dekket av mer kvalitetssikrede kilder, og det er i grunnen ganske mye. Artiklene om populærkultur er ofte svært gode og grundige, skrevet av entusiaster som lever og ånder for en bestemt popgruppe eller lignende. Det fører også til at det ikke nødvendigvis er de viktigste emnene som får de lengste artiklene, men snarere de emnene som har de største entusiastene.

Begrenset brukbarhet.

Wikipedia er ikke generelt ubrukelig, men det har en nokså begrenset anvendelighet, særlig når man trenger informasjon som er til å stole på. Og det siste må vel sies å være hovedformålet med et oppslagsverk.