Er vi visuelle analfabeter?

Bilder er ikke bare farlige, men vi må lære oss å forstå dem.

Bilder er en viktig del av hverdagen vår. Vi uttrykker oss, dokumenterer, lærer og sosialiserer gjennom bilder. Bildene påvirker oss, og de er med på å forme vår forståelse av verden rundt oss. Men kan vi lese bilder?

Forsvinnende lite er satt av til styrking av visuell kompetanse i grunnskolen. Barn lærer å lese tekster, ikke bilder. De lærer å analysere dikt, ikke fotografier. De lærer å skrive artikler, noveller og essay, men de lærer lite om å lage og forstå de bildene de daglig kommuniserer med i sosiale medier. Kompetansemålene i grunnskolen lærer barna våre opp til å forbli visuelle analfabeter.

Bilder er ikke farlige

Den stadig økende bruken av selvpublisert billedmateriale forutsetter en oppmerksomhet på kommunikative, etiske og juridiske utfordringer som følger med. En kjent situasjon er bilder som legges på Facebook.

Hva forteller bildet av 14-åringen som hun har tatt av seg selv, fullt påkledt, med en uoppredd seng i bakgrunnen? Intensjonen er uskyldig nok, bildet er tatt hjemme på rommet og alle vet at ungdommer ikke er like ryddige som vi foreldre skulle ønske at de var. Men bildet av den uoppredde sengen leder assosiasjonene mot aktiviteter som kan ha foregått i sengen. Leseren av bildet kjenner seg invitert inn i jentas private rom. En ubetenksomhet kan føre til en utilsiktet invitasjon. Alle elementene i bildet kan forklares logisk, men bildet har allerede begynt å snakke for seg selv.

Helt siden populærteknologien gjorde det mulig å publisere bilder til hele verden, for evig og alltid, via Internett, har mediene fokusert på farene rundt private bilder i det offentlige. Det er lite fokus på fordelene og mulighetene ved visuelt samspill. For bilder er ikke bare farlige. Vi må bare lære oss å forstå dem, slik at vi bruker dem på en god måte.

Våre hverdagsspråk

Ser vi på hvordan samfunnet har utviklet seg med økende bruk av bilder i aviser, på TV og gjennom sosiale medier, er det ikke en overdrivelse å si at det visuelle språket i dag er like vesentlig som skrift- og talespråket. Dette gjenspeiles ikke i timebruken i den norske grunnskolen. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at barn og unge i gjennomsnitt får 170 timer årlig i norskundervisning. Tilsvarende er det satt av 63 timer til undervisning i kunst og håndverk.

Kompetansemålene etter endt 10. årstrinn for norskfaget gir klare føringer for at eleven skal lære seg å beherske skriftspråket. Målene for kunst og håndverksfaget er vagere og åpner mer for tolkning. Hva betyr det for eksempel at eleven skal "diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har fremstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur"? Og hvordan måler man dette?

Grunnskoleopplæringen må bestå av en målrettet opplæring i visuell billedforståelse. Dagens barn må få opparbeide seg grunnleggende ferdigheter innen det språket de bruker hver dag, hele tiden.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn