• La oss tenke høyt sammen om hvordan en plass som i dag er et slags bakrom, kan bli et nytt sentrum som tjener og forener byens universitet og byens borgere, skriver Ole Petter Ottersen. Illustrasjon fra en mulighetsstudie utarbeidet av Kristin Jarmund Arkitekter AS på oppdrag fra Universitetet i Oslo

Et sentrum i kunnskapsbyen Oslo

 Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås etterlyste nylig planer for gjenbruk av bygningene rundt Oslos fornemste bakgård, Tullinløkka. Mange aktører ønsker seg inn på Tullinløkka - som igjen er sentrum for debatt. Det er ikke lenger spørsmål om manglende planer, men om flere planer som kan komme i konflikt med hverandre.

Preger byen

Universitetet har med sine studenter og aktiviteter satt preg på denne delen av byen i mer enn 150 år. En utvidelse av universitetets område til områdene rundt Tullinløkka gir gode muligheter for å skape et område med undervisnings-, forsknings og formidlingsaktiviteter som styrker universitetets nærvær og samspill med byen for øvrig. Universitetet i Oslo (UiO) er til stede i sentrum i dag, med Kulturhistorisk museum og Det juridiske fakultet.

UiO har tidligere signalisert at det ikke vil være noen pådriver for flytting av utstillingene fra Nasjonalgalleriet. Men Universitetet er en interessent dersom denne bygningen blir fristilt for annet bruk.

UiO har to innbyrdes uavhengige prosjekter i området rundt Tullinløkka. Sammen kan disse prosjektene gi et løft til denne viktige delen av Oslo sentrum.

Forskning og undervisning spredt

Det ene prosjektet er samlingen av Det juridiske fakultet. Dette fakultetet har vokst fra de tre bygningene rundt Universitetsplassen og har sin forskning og undervisning spredt på syv forskjellige steder i Oslo. Dette er en uholdbar situasjon, både for ansatte og studenter. Universitetet har derfor lenge hatt planer om å ta i bruk bygningsrekken langs Kristian Augusts gate slik at det juridiske fakultet kan samle sin aktivitet på nord- og sørsiden av Tullinløkka. Jusstudiet har vært kritisert for at studentene har for lite kontakt med fakultetets lærere. Uten en samling av fakultetet kan vi vanskelig trekke studentene inn i fagmiljøene. Ved å åpne universitetshagen mot Tullinløkka kan man få et levende studentmiljø på en plass som nå brukes lite.

Det andre prosjektet er Kulturhistorisk museum. Rapporten fra den internasjonale ekspertkomiteen som kom i vår, tilsier at Vikingskipsmuseet blir liggende på Bygdøy. Universitetsstyret skal i oktober ta stilling til hvor den resterende del av Kulturhistorisk museum bør ligge - i Bjørvika eller på Tullinløkka. Vi kan ikke forskuttere styrets beslutning, men Tullinløkka fremstår som et aktuelt alternativ. Alternativet i Bjørvika var basert på visjonen om en helhetlig løsning for Kulturhistorisk museum med flytting av vikingskipene. Vi ser også at utbyggingen av Follobanen skaper problemer for en Bjørvika-løsning.

Fremtidsvisjon

Skulle universitetsstyret lande på Tullinløkka, vil dette kreve en rehabilitering av Historisk museum på vestsiden av Tullinløkka. Men det trengs ytterligere arealer. Dette kan løses ved utbygging under Tullinløkka, med nedgang fra løkka i gateplan. Et nytt Kulturhistorisk museum på Tullinløkka er i fremtidsvisjonen vår ikke bare tenkt som et arkeologisk og etnografisk museum, men som en arena hvor hele UiOs forskning formidles.

I motsetning til tidligere planer for utbygging på Tullinløkka er det ikke på tale å bygge over jorden, men under. Det betyr at parken vil bevares, og denne vil bli et levende oppholdssted for studenter, vitenskaps- og kulturinteresserte. Nybygget under jorden skal huse nye utstillingslokaler, slik at museet kan lage store, moderne utstillinger og låne kostbare utstillinger fra utlandet - noe som krever omfattende sikkerhet. Ved å bevare og restaurere Historisk museum og bygge utstillingslokaler under bakken, kombinerer man på beste vis den vakre, gamle bygningen med dens historiske dybde og et nytt, moderne museum.

Hva hvis Nasjonalgalleriet blir fristilt? Deler av bygningen kan da brukes til Kulturhistorisk museum, slik at utbygging under gateplan kan reduseres og brukes som forbindelse mellom det som i dag er Historisk museum og Nasjonalgalleriet. Utrederne av nytt Munch-museum slår fast at Nasjonalgalleriet kan klimatiseres og derved fungere som utstillingslokale også i fremtiden.

Forskning og vitenskap

Deler av den bygningen som i dag huser Nasjonalgalleriet kan benyttes til å vise hvilken betydning forskning og vitenskap har hatt for vårt lands utvikling. Vi har konserthus og vi har litteraturhus, men vi har ikke noe «Vitenskapens hus» i Oslo sentrum. Vi ser for oss utstillinger, forelesninger og debatter rundt forskning og vitenskap i lokalene. Sist helg var UiO med på å arrangere Forskningstorg på Universitetsplassen. Hvert år trekker Forskningstorget rundt 20 000 besøkende. Med gjenbruk av bygningene på Tullinløkka kan vi få et permanent forskningstorg, til glede for byens befolkning og tilreisende. Dette kan også bidra til å vekke barn og unges interesse for forskning, ikke minst innenfor realfagene.

Vi kan lage en bro mellom dagens universitet og Norges historie. På Universitetsplassen står Anton Martin Schweigaard og P.A. Munch, som var med på å bygge den norske nasjonalstaten og vår nasjonale identitet. I universitetshagen står bysten av nasjonalhelten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen. I Gamle Festsal gjorde Kristian Birkeland sitt berømte eksperiment som dannet opptakten til kunstgjødselproduksjon og etablering av Norsk Hydro. Disse sammenhengene er i dag nærmest usynlige for byens og landets borgere, men de kan synliggjøres i et vitensenter. Vi kan få en Mimes brønn som pirrer nysgjerrigheten både hos barn og voksne.

Ved å åpne bygninger og universitetshage mot Tullinløkka - samtidig som Kristian IVs gate stenges - kan Tullinløkka løftes til et av de viktigste akademiske og kulturelle rom i Norden. Oslo kan fremstå med en profil som er en kunnskapsby verdig. Og i sentrum for det hele ligger vår nylig restaurerte storstue - Aulaen - som på en fortreffelig måte binder kunst, kultur og akademia sammen.

La oss tenke høyt sammen om hvordan en plass som i dag er et slags bakrom, kan bli et nytt sentrum som tjener og forener byens universitet og byens borgere.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn