Det var interessant å lese Skjalg Fremos forsvar i Aftenposten nylig for at han var med å gi Robert Gjerde et SKUP-diplom for artiklene om Bærum-saken. For 10 år siden var jeg nyutdannet lege, og saken gjorde et sterkt inntrykk. Jeg kommer aldri til å glemme VGs forside i krigstyper: «Norsk lege mistenkt for 11 drap». Det ble hevdet at Stig Ottesen var gitt mulighet til å uttale seg til Aftenposten, men at han ikke ønsket dette. Som lege under politietterforskning er det vanskelig å se at dette var et reelt alternativ. Sakene mot Ottesen ble henlagt da intet staffbart hadde funnet sted. Aftenposten var ikke den mest tabloide i sin fremstilling av saken, men kanskje den mest standhaftige med hyppige artikler. Jeg savner en viss ydmykhet. Mener Aftenposten at man bør tåle å bli fremstilt som drapsmann uke etter uke uten reell mulighet til å forsvare seg? Når man nå i ettertid har fått fasiten, ville ikke det mest anstendige være å beklage, eller å problematisere fremstillingen av saken og behandlingen av Ottesen? Fremo velger å forsvare seg fremfor å beklage. Det er hans valg. Olav Gunnar Ballo ba Anne Alvik om unnskyldning. Det var modigere.
Kommentarer