Trakassering. Marianne Bergvall, Sigrun Toppe Olsen og Julija Lande advarer i en kronikk nylig mot å benytte retten til å varsle fordi varsleren ikke har noe reelt vern; man vil risikere å bli utsatt for trakassering.
Dette skal visstnok aksepteres av domstolene fordi dommere ikke har kunnskap om trakassering og fordi rammene for arbeidsgivers styringsrett er for vid. Jeg registrerer at kronikkforfatterne alle oppgir å ha tapt sine rettssaker mot arbeidsgiverne. Når Bergvall bruker sitt tap i rettssalen i en sammenheng som denne, er det en god illustrasjon på det misbruk og den utvanning som har skjedd av varslerbegrepet på den korte tiden regelen har gjeldt.
Påberoper seg vern.
Mange arbeidsplasser har ansatte som ved sin opptreden skader arbeidsmiljøet. De er typisk konfliktskapende, kverulerende, urimelig krevende og utmattende for personene rundt seg. Dette er ikke noe nytt. Det nye er at slike personer nå ofte påberoper seg varslervernet: De hevder typisk at arbeidsgivers irettesetting av deres adferd nettopp er slik gjengjeldelse som en varsler skal være vernet mot.
Skader.
Men den varsling som påberopes er ofte ikke noe annet enn at man ikke har fått gjennomslag for sine synspunkter overfor arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil på sin side vise til at vedkommende skader arbeidsmiljøet og at ansvaret for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø gir arbeidsgiver plikt til å gripe inn.
Virkelighetsoppfatning.
Dermed må domstolen typisk ta stilling til hva som er den riktige virkelighetsoppfatning: Er arbeidsgivers tiltak et utslag av arbeidsgivers plikt til å sørge for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, eller har arbeidstager blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling?
Det er fordi man taper denne kampen om virkelighetsoppfatning, at påståtte varslere taper sine saker. Det er ikke fordi domstolen ikke forstår hva trakassering er, men fordi domstolen finner at de ubehageligheter man har blitt utsatt for er saklige tiltak som ikke har noe med gjengjeldelse for varsling å gjøre.
Ikke alt er varsling.
Man må således ikke forledes til å tro at den omstendighet at mange påståtte varslere ikke vinner frem, betyr at varslervernet er for dårlig. Det å fremme uenighet og kritikk er selvsagt ikke varsling, og en arbeidsgivers korreks til den som skader arbeidsmiljøet er selvsagt ikke gjengjeldelse, men tvert imot en plikt arbeidsgiver har av hensyn til øvrige ansatte.
Den som selv skaper et dårlig arbeidsmiljø gjennom konfliktskapende, kverulerende og utmattende opptreden, må aldri få mulighet til å gjemme seg bak varslervernet.
Kommentarer