-
Jenter med innvandrerbakgrunn gjør det bedre på skolen enn gutter med innvandrerbakgrunn. Noman Mubashir mener forskjellen kan handle om at jentene blir mer passet på enn guttene.FOTO: ILLUSTRASJONSSCANPIX
Fatima danker ut Ali
Hvis innvandrerforeldre passet like godt på sønnene sine som på døtrene, hadde ikke Fatima danket ut Ali på skolebenken.
AV: noman mubashir
FOTO: innsendt foto
Kjønnsforskjeller. Så ble det bekreftet nok en gang: Norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn danker ut sine brødre på skolen. De er flinke, ambisiøse, tar høyere utdannelse og sikter mot toppen.
79 prosent av alle norskfødte jenter med utenlandske foreldre, fullfører videregående skole, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Bare 44 prosent av guttene med innvandrerbakgrunn gjør det samme. Dette er svært gledelig, men samtidig alarmerende.
Synlige kvinner.
Kvinner med minoritetsbakgrunn har kapret fremtredende posisjoner i samfunnet. Bare de siste ti årene har Norge blitt kjent med blant annet TV 2-anker Mah Rukh Ali, politisk rådgiver og Ap-stortingskandidat Hadia Tajik, leder for foreldreutvalget for grunnskolen Lovleen Rihel Brenna, standupkomiker og skribent Shabana Rehman Gaarder og stortingsrepresentant Saera Khan.
Du ser dem overalt. På sykehusene, apotekene, i banker, rettssalen, i politiuniform og på TV. Med og uten hijab. Spør en lærer, student eller en professor. Svaret er ofte det samme: Innvandrerjenter er flittige, rolige og ambisiøse.
Men hvorfor dumper Ali på skolen mens Fatima kommer hjem med toppkarakterer?
Blir passet på.
Forklaringene er mange. Ofte er det vanskeligere å være norsk-pakistansk gutt enn jente i storsamfunnet. Mens guttene blir uglesett, diskriminert og demonisert, blir jentene stakkarsliggjort, favorisert og applaudert. Men én ting er klinkende klar. Hvis innvandrerforeldre hadde passet like godt på sønnene sine som på døtrene, hadde også åtte av ti gutter fullført videregående skole. Kanskje enda flere.
Hvis noen er uenige med meg, så er det bare å ta en tur ut i Oslos gater etter at solen har tatt farvel. Mens norskfødte jenter med ikke-vestlig bakgrunn sjelden observeres hengende på shoppingsenter, fotballbanen, kafeer, bursdagsfester eller på fritidsklubber, har brødrene deres ofte mye større frihet. Resultatet er at jentene blir sittende mye mer inne og dermed konsentrerer seg om skolearbeid, mens guttene havner oftere på skråplanet eller stryker til eksamen, siden de bruker mer tid på festing og venner enn på lekser.
Ambisjoner.
Selvsagt har foreldre med ikke-vestlig bakgrunn like store ambisjoner og drømmer for sine sønner som for sine døtre som etnisk norske foreldre. Spør en hvilken som helst far eller mor fra Pakistan, Vietnam eller Tyrkia, og svaret vil være det samme: Jeg vil at barna mine skal bli leger og ingeniører. De vil sjelden nevne yrker som interiørdesigner, taxisjåfør eller journalist.
Problemet er at den sosiale kontrollen overfor jentene er mye sterkere enn den er overfor guttene. Hvis en jente med marokkansk, indisk eller vietnamesisk bakgrunn observeres på gaten i de sene nattetimer, får ikke bare hun, men hele familien et dårlig rykte blant sine egne. Det kjøres en beinhard justis overfor slike «overtredelser» og det er dessverre jentene som bærer æren til hele familien på skuldrene sine.
Guttene kommer seg lettere unna. For gutter er gutter, mens jenter er ikke bare jenter, men bærere av slektens gode navn og rykte. En jente som henger utenfor Furuset senter eller Oslo City vil grave sin egen grav på rappen hvis hun blir oppdaget. Detektivene og ryktesprederne finnes overalt. De er verre enn Se og Hør eller et norsk bygdesamfunn hvor alle kjenner alle. Store deler av taxisjåførene i Oslo-området har ikke-vestlig bakgrunn og SMS-ene henger løst: For en tøs. Har ikke faren kontroll over henne. Hun har blitt helt norsk. Jeg så henne utenfor senteret, for en skam, er de mest vanlige kommentarene.
Når skal denne heksejakten ta slutt?
Pass på guttene.
Dette er ikke bare et norsk fenomen. Jeg kom nylig hjem fra en bilferie i Danmark, Tyskland, Frankrike og Spania. Uansett hvilken storby jeg besøkte, så jeg det samme. Etter klokken ti på kvelden hang store horder med gutter av tyrkisk og nordafrikansk bakgrunn i gatene. Ikke en eneste jente. Hvor er de, tenkte jeg? Det gjør meg både provosert og oppgitt.
Min bønn til alle foreldre er: Det hadde lønnet seg om dere hadde passet like godt på sønnene deres som på døtrene, men gi dem også friheten de fortjener. Da skal jeg love dere at skolene i Groruddalen og Søndre Nordstrand vil invaderes av leselystne og karakterjagende Ali-er. Ikke bare skoleflinke Fatima.
Les også
Siste fra seksjon
-
Hva Skrik betød for meg
25 mai 2012 21:58


Kommentarer