Fattigdom skaper ikke krig

Vi mennesker vil gjerne tro at gode formål henger sammen. Det er statsvitenskapens fremste oppgave å teste slike årsakssammenhenger.Spekulasjoner om "fattigdomskriger" mellom den første og den tredje verden eller innad i den tredje verden, kan gjøre seg godt i mediene, men er ikke videre solid fundert. Det pussige er at det norske statsvitenskapelige etablissementet priser tildelingen, selv om de burde vite at den er gjort på sviktende grunnlag.Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning hevder at han er "overbevist om at arbeid mot fattigdom skaper fred og hindrer væpnede konflikter". Uttaler han seg her som en sann troende internasjonalist eller som statsviter? Hvis sistnevnte er tilfelle, bør han gå i seg selv. Fattigdom skaper krig like lite som velstand forhindrer det. Dersom fattigdom forårsaker krig, skulle en vente at land med fattigdomsproblemer oftere er utsatt for krig enn land med overflod, og at jo fattigere et land er jo mer utsatt er det for krig. Dette er simpelthen ikke tilfelle.Trolig er mikrokreditt akkurat like fredsskapende som fadderbarnprosjekter eller massevaksinasjonsprogrammer er det.At denne fredsprisen kommer bare to år etter tildelingen til den kenyanske miljøvernaktivisten Wangari Maathai, viser behovet for en seriøs debatt. Gode intensjoner kan ikke unnskylde mangel på kritisk sans.En nobelkomité som går seg vill i jungelen av gode formål, vil snart devaluere fredsprisens verdi i det internasjonale samfunn.