Selv om antroposofien behandler temaer som er kjent fra religiøse tradisjoner, er den ingen religion. I så fall ville Rudolf Steiner vært religionsstifter mot sin vilje. Antroposofien kan, etter mitt skjønn, bedre forstås som filosofi. Det finnes ingen tro å bekjenne seg til i antroposofien, intet ritual, ingen lære. En nåtidig leser av Steiners verk vil naturligvis søke å skille det interessante og aktuelle fra det som er utdatert. Steinerskolene trives og drives i respekt for antroposofien, men er på ingen måte forpliktet overfor alle Steiners utsagn. Som all annen pedagogisk virksomhet må Steinerskolen forholde seg kreativt tolkende både til sine tradisjoner og til den aktuelle situasjonen.
Læring og utvikling.
Steinerpedagogikken står dypt rotfestet i pedagogikkens idéhistorie. Tanken om at læring og utvikling bygger på en integrasjon av handlende erfaringer, følelsesmessig engasjement og intellektuell forståelse går helt tilbake til Platon.Den andre store ideen i Steinerskolenes pedagogikk har røtter tilbake til Aristoteles' syn på at læring må skje i takt med organismens utvikling og modning. Steiner-pedagogikken vil ivareta barns og unges helhetlige utvikling gjennom å sidestille læringens teoretiske sider med kroppens utvikling og velbefinnende. Derfor knyttes bevegelse, musikalske aktiviteter og håndverk til den kunnskapsmessige læringen.
Ingen puggeskole.
Steiners samtid var preget av reformpedagogikk. Det skulle være slutt på puggeskolen. Likevel har tenkning, teori og faktakunnskap fått stor plass i Steinerskolen. Steiner korrigerte også et barnesentrert syn med å hevde at samfunnets og barnets perspektiv må behandles likeverdig.I dag fremstår steinerpedagogikken som en dynamisk skoleretning med idealer om å lytte til og respektere hvert enkelt barn, arbeide for sosialisering og solidaritet, og utforme en læreplan i tråd med de kulturer og samfunn som skolen befinner seg i. Det finnes Steinerskoler på alle verdens kontinenter. Steinerpedagogikkens har funnet gjenklang i fattige og rike land og i ulike religiøse samfunn. Pedagogikken er politisk, økonomisk og religiøst fri.Til syvende og sist er det elevenes læring og barns og foreldres tilfredsstillelse som legitimerer Steinerskolen og som muliggjør dens eksistens.
Kommentarer