Miljøvennlig. Finanskrisen kan få innvirkning på klimaproblemet på tre områder: Reduserte utslipp av drivhusgasser, bruk av statlige økonomiske krisepakker til å stimulere utvikling av ren teknologi, og private investorer kan bli mer forsiktige med klimavennlige investeringer med høy risiko. Kan vi ett år ut i finanskrisen avgjøre om noen av disse antagelsene har slått til?
Statistisk sentralbyrå (SSB) har nettopp stadfestet de norske utslippstallene for 2008 som viste en nedgang på 2,2 prosent fra året før. SSB sier til NTB at reduksjonen i fjor ser ut til å være et resultat av at metallproduksjonen gikk kraftig ned, av redusert salg av oljeprodukter og av at godstrafikken ble redusert.
Reduserte utslipp.
Foreløpige tall tyder på at utslippene i de rike landene reduseres i takt med fall i økonomien. Det kraftige fallet i karbonprisen på det europeiske kvotemarkedet tidligere i år er også en sterk indikasjon på at utslippene er reduserte. Det antydes at industriproduksjon og transport kan falle med så mye som ti prosent i 2009. Tilsvarende ser vi også i Norge. Flytrafikken over Gardermoen var nær ti prosent lavere i mars 2009 enn i mars 2008, mens biltrafikken gjennom bomringene rundt byene har gått kraftig ned. Utslippsreduksjonen under den økonomiske krisen på 1930-tallet er i ettertid beregnet til 20-25 prosent.
CO{-2}-innhold øker.
Overraskende nok ser en sannsynlig reduksjon i utslippene i de rike landene foreløpig ikke ut til å ha gitt utslag i redusert vekst i CO{-2}-konsentrasjonen. Atmosfærens innhold av CO{-2} publiseres på nettsidene til det amerikanske meteorologiske institutt NOAA. Økningen både i 2008 og hittil i år ser ut til å ligge på omtrent samme nivå som økningen i tidligere år, men det må tas forbehold om at tallene ikke er endelige og ferdig analyserte. Dette kan skyldes tilfeldigheter fordi det naturlige opptaket av CO{-2} i vegetasjon og hav varierer fra år til år. Det kan også skyldes at den fortsatt relativt sterke veksten i økonomien i store utviklingsland kompenserer for reduksjonen i de rike landene. Uansett, det ser ut til at finanskrisen foreløpig har hatt liten eller ingen innvirkning på økningen av CO{-2} i atmosfæren.
«Grønn stimulans».
Den globale storbanken HSBC har undersøkt den grønne profilen i 20 statlige stimuleringspakker. Ifølge dem er 16 prosent av pakkenes innhold «grønne», det vil si i alt 436 milliarder dollar. Halvparten av dette beløpet går til utbedring og nybygging av infrastruktur for jernbane og strøm, i all hovedsak i Asia. Nær en femtedel går til energieffektivisering og under en tiendedel går til fornybar energi. Hele 20 milliarder dollar skal brukes på utvikling av teknologi for karbonfangst og -lagring. Den norske såkalte månelandingen blekner i sammenligning.
Det internasjonale energibyrået har beregnet at det trengs investeringer på 400 milliarder dollar årlig for å kunne halvere CO{-2}-utslippene innen 2050. Av mediene får vi inntrykk av at investeringer og satsinger på ren teknologi fra det private næringsliv er i ferd med å tørke inn. Meg bekjent foreligger det ikke tall som kan bekrefte dette. Jeg vil gjette på at den store grønne andelen av stimuleringspakken også vil bidra til å dempe risikoen ved slike prosjekter. Gevinstmulighetene vil sannsynligvis være minst like store, gitt at klimaproblemet og utfordringer med energiforsyning vil vedvare.
«Aldri så galt...».
Hadde vi vært heldige, ville finanskrisen både gitt oss redusert vekst i CO{-2}-økningen og økt satsing på ren energi. Foreløpig ser det ut til at vi bare får det siste. Utfordringen fremover blir å følge opp denne «jump start» på satsingen på ren energi med minst tilsvarende satsing hvert år de neste 50 år. Kanskje finanskrisen i et klimaperspektiv kan karakteriseres med ordtaket «det er aldri så galt at det ikke er godt for noe».
Kommentarer