Svensk historie.Seniorforsker Ola Tunanders kronikk 19.3, "Sverige som Tysklands gode nabo i krig", kaster et interessant lys over hvilke historiske linjer som påvirket de svenske holdningene i 1905. Finland var en del av svensk historie på en helt annen måte enn Norge. Tunander har selvsagt også rett når han trekker denne linjen videre til annen verdenskrig, men her blir hans fremstilling av det svenske offiserskorpsets tysk- og nazivennlighet for ensidig.3. og 4. april 1940, mindre enn en uke før det tyske overfallet på Norge, innledet den svenske og den norske admiralstab forhandlinger om militært samarbeid i krise eller krig. Forhandlingene foregikk på stabssjefnivå, og omfattet mulige kriser eller krig med Storbritannia, Sovjetunionen eller Tyskland. Man så for seg tre alternative scenarier, nemlig nøytralitetskrenkelser, anslag for å ta baser og invasjon. Referatet viser at man for alle tre alternativer så for seg at de to landenes styrker skulle kunne operere på hverandres territorier og i hverandres farvann.Uvitende om hva som skulle skje noen dager senere, så man for seg at en mulig tysk invasjon mest sannsynlig ville kunne komme i Sverige, og i neste omgang på den norske sørøstkyst. I et slikt scenario tenkte man seg at norske luft- og sjøstridskrefter skulle kunne delta i forsvaret av nordlige deler av den svenske vestkyst, og norske fly skulle kunne avgis til direkte samvirke med svenske fly og stasjoneres i Sverige.Det er ikke lett å utlede noen svensk vilje til å slåss på tysk side av de diskusjoner som ble ført om noen av de tre alternativene nøytralitetskrenkelser, anslag for å ta baser og invasjon. Tunander nevner også Helge Jung, som ble svensk forsvarssjef i 1944, og han kunne nok ha presisert at Jung var kjent som antinazist. Som forsvarssjef tok Jung initiativ til undersøkelsene som avdekket at den nazistiske avisen Dagsposten hadde mottatt penger fra Tyskland, og hans aksjon mot nazistiske offiserer var meget kontant.En verdifull side ved Tunanders kronikk er at han viser hvordan svensk tysk- og nazivennlighet ofte var en konsekvens av svensk historie, at forklaringer er å finne i deler av svensk kultur. Dette forholdet kommer i dag også tydeligere frem i Norge, jfr. bl.a. Eystein Eggens innlegg i Aftenposten de siste måneder. Som i Norge var nok dessuten svensk nazisme og nazivennlighet et sammensatt fenomen med mange nyanser og fraksjoner. Formodentlig blir dette i økende grad tema i tiden fremover både i svensk og norsk forskning.
Kommentarer