Filosof Einar Øverenget hevdet 7. oktober at psykiatriprofessor Ulrik Malt "sjeldent nedlatende" svarer på pasienten NNs innlegg 22. september der hun beskriver sine opplevelser som bruker av psykofarmaka. Malt gjør rede for diagnosen og reseptblokken som nyttige verktøy blant mange i den psykiatriske verktøykassen.De fleste leger vil lytte nøye når pasienter forteller om bivirkninger og mulige feildiagnoser. Den farmakologiske avholdsbevegelsen har mange tilhengere, men troen på at pasientene vil få det bedre ved at legene legger bort reseptblokken, er naiv og uvitenskapelig.Øverenget burde lære seg at det er forskjell på å være psykisk syk og ulykkelig.
Standard doser.
Psykofarmaka kan redusere symptomer og forkorte forløpet av psykiske lidelser dersom de brukes riktig. I dag gis ofte legemidler i standard doser. Men at én psykiatrisk diagnose skal utløse det samme legemiddelregime hos alle pasienter, er like meningsløst som at alle som sliter med synet skal ha samme brillestyrke. Bivirkninger eller mangel på symptomlindring fratar raskt pasienter og pårørende troen på et legemiddel. Når følgene av legemiddelbehandling er mer plagsomme og stjeler livsgleden i større grad enn sykdommen, slik det er beskrevet av NN, har hun ikke fått god behandling.
Kan forutsi effekten.
Moderne genforskning har gjort at man i dag i noen grad kan forutsi hvilke pasienter som vil ha effekt av behandling. Nedbrytningen av legemidler kan gå raskere enn normalt, eller unormalt langsom med høy konsentrasjon i blodet og ubehagelige bivirkninger som resultat.Kosthold, røyking, andre sykdommer og legemidler påvirker også nedbrytningen. Både måling av legemiddelnivået i blodbanen og genetisk testing er tilgjengelig i det norske helsevesenet i dag. Leger må i høyere grad legge vekt på individuell tilpasning av behandling, både ved behandling med legemidler og andre terapiformer.
Kommentarer