Fredning kan være et dødskyss

Eksempel. Keyserløkka er et godt eksempel på et område som har fått smake hva det i praksis vil si å bli oppfattet som verneverdig. De tre borettslagene Keyserløkka Nord, Keyserløkka Sør og Keyserløkka Øst ble bygget mellom 1949 til 1953. Helt siden midten av 90-tallet har disse tre borettslagene jobbet for å få til en nødvendig rehabilitering lik den andre borettslag fra samme periode har gjennomført. Borettslagenes forslag om å få til utbedringer har strandet på myndighetenes ønske om bevaring. Blant annet hadde beboerne i Keyserløkka Nord vedtatt å gjennomføre et rehabiliteringsprosjekt til 46 millioner kroner.

Detaljerte krav

Dette ble stoppet som en følge av byantikvarens detaljerte krav. Eksempelvis godtok byantikvaren at fasadene kunne etterisoleres med et pussystem, men krevde samtidig at vinduene skulle flyttes ut i samme avstand fra ytterveggen som i dag. Dette ville i praksis innebære en utskifting av alle vinduer og fordyre prosjektet vesentlig. Forslaget fra borettslaget innebar også en utvidelse og flytting, på grunn av nytt bæresystem, av balkongene med tilsvarende utforming som de opprinnelige. Dette ble også avvist av byantikvaren, noe som vil gi unødig høye vedlikeholdskostnader uten å gi balkonger tilpasset dagens behov.

Omfattende følger

Dette er den virkeligheten som venter tusenvis av boliger i indre by, dersom hovedlinjene i "Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005 til 2020" blir vedtatt.OBOS har oppfatninger om vern og fredning av bygninger og områder først og fremst i egenskap av forvalter av omkring 100 000 boliger i borettslag og sameier i Oslo, også i indre by. For få år tilbake uttalte Plan- og bygningsetaten seg om fornyelse av Hausmann-kvartalene på denne måten: "En omfattende bevaring vil være et hinder for en nødvendig fornyelse i tråd med satsingen på indre by øst og byfornyelsen - og vil derfor medvirke til å sementere områdets forfallsutvikling. Plan- og bygningsetaten mener at det er en fornyelse av områdene som må til, for at det skal bli så attraktivt, at det blir grunnlag for også å satse på utbedring og fornyelse av de bevaringsverdige byggene." En slik holdning er etter vår oppfatning mer i tråd med virkeligheten enn hovedlinjene i "Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005 til 2020" som dagens etat har sendt ut til høring.

Komplisert og uoversiktlig

Hovedlinjene i dette forslaget til kommunedelplan er dominert av ideelle bevaringshensyn. Selv om intensjonene til planen er gode, er OBOS svært skeptisk til den. Den er for komplisert og uoversiktlig. De fleste beboere, næringsdrivende og nærmiljøer i Oslo vil derfor ikke ane hva denne planen betyr for dem før de en dag har tenkt å pusse opp sin bygård, bygge den om eller bygge nytt. En del av restriksjonene som legges på utviklingen av enkelteiendommer, særlig i sentrum og sentrumsranden, vil kunne få store negative konsekvenser for områder som ikke har økonomisk kraft til å gjennomføre istandsettinger og ombygginger for å tilpasse gammel bygningsmasse til ny bruk.

Mangel på prioritering

OBOS mener det er viktig å ta vare på de historiske og miljømessige kvalitetene som Oslo har. Men et hovedproblem har vært at de antikvariske myndigheter ikke har klart å prioritere mellom bygg det er svært viktig å verne, og bygg som det er mindre viktige å verne.Vi mener også at det er viktig at en ren objektbevaring etter kriterier som alder og mer eller mindre tvilsom historiefortelling ikke får dominere over kriterier som kvalitet, anvendelighet og fleksibilitet i en fremtidig sammenheng. Byen må ha rom til å kunne fornye og utvikle seg i tråd med de aktuelle behovene til enhver tid, og også manifestere den tiden vi lever i som en del av en fremtidig historiefortelling. Planen er lite ydmyk i forhold til at det i dag er umulig å forutsi hvilke behov beboere, handel og øvrig næringsliv vil ha om 10 til 15 år slik at bygninger og bomiljøer kan utvikle seg i pakt med tiden.

Bekymret for stagnasjon

OBOS er således dypt bekymret for stagnasjon i områder som blir for sterkt vernet. OBOS mener at planen, i den formen den foreligger, ikke vil være et hensiktsmessig redskap for videreutvikling av indre by. Vi stiller i det hele tatt spørsmål ved om en slik plan bør være bindende. Beboere og næringsliv må informeres og trekkes med i planleggingen på en helt annen måte enn det som er gjort her, slik at de får en innflytelse over eget lokalmiljø og egen eiendom.Dersom planen blir vedtatt omtrent som den foreligger nå, kan politikerne langt på vei ta fri de neste 15 årene når det gjelder byutviklingen i Oslo indre by. Det tror vi ikke de finner seg i. Indre Oslo vil fortsatt stå foran store byutviklingsoppgaver i årene fremover, oppgaver som politikerne er nødt til å ha synspunkter på.