Museumsvisjon. Olav Aaraas og Peter Butenschøn har i sommer hatt innlegg i Aftenposten som forsøker å tegne et bilde av et nytt Kulturhistorisk museum (KHM). Dette har vært planlagt i Bjørvika, men de hevder nå at det vil få en langt bedre løsning ved å bli flyttet til Bygdøy og slått sammen med Norsk Folkemuseum (NF). Universitetet i Oslo er uenig i dette.
Allerede i 2000 utarbeidet Universitetet i Oslo (UiO) sin visjon for et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika. Kirke- og undervisningsdepartement, med Trond Giske som minister, ba i 2001 Statsbygg skaffe tilveie en tomt for dette museet i Bjørvika.
Viktig rolle.
Det er dette arbeidet UiO og museet har videreutviklet de siste åtte årene. UiO, som Kulturhistorisk museum er del av, har ikke fått seg forelagt noe forslag om sammenslåing av KHM og Norsk Folkemuseum. UiO fastholder at Kulturhistorisk museum har en viktig rolle i det akademisk miljø som forsknings- og formidlingsinstitusjon. UiO vil kreve at Kulturhistorisk museum fortsetter som del av universitetet. Dersom det skulle bli aktuelt med en sammenslåing med Norsk Folkemuseum, ville det bety at den samlede museumsvirksomheten må underlegges UiO.
De to museene er hver for seg de to største kulturhistoriske museene i Norge. Ideen om å kunne formidle hele den norske historien i sammenheng ett sted kan synes å være god i seg selv. Likevel vil en samlokalisering og en sammenslåing av de to museene være et urealistisk prosjekt.
Stort arealbehov.
Kulturhistorisk museums rombehov er på ca. 40000 kvadratmeter. Det kan sammenlignes med Oslo Havnelager, som er på 38000 kvadratmeter, eller ti ganger arealet i Vikingskipshuset. Ønsker en virkelig et så stort nytt byggevolum på Bygdøy? Vil ikke dette virke ødeleggende på kulturlandskapet på Bygdøy, som nå skal fredes? Burde ikke heller Norsk Folkemuseums tunge behov for rehabilitering av sine bygninger bli gitt prioritet ut fra egne premisser slik at museet kan fungere bedre enn i dag?
De to museene har i hovedsak helt ulike samlinger. Disse dekker ulike perioder (skille ved reformasjonen) og ulike fag- og forskningsområder. Det er i liten grad slik at de to museene har vitenskapelig personale som utfyller hverandre. Kulturhistorisk museum har sitt desidert største fokus på arkeologisk forskning, med 25 vitenskapelig ansatte, mens Norsk Folkemuseum har etnologi som sitt desidert største fagfelt (syv personer).
Forskning.
KHM har nylig vedtatt sine faglige prioriteringer og en tilhørende gjennomføringsplan. Disse er vikingtid, steinalder og kulturvariasjon. Vi kan ikke se at noen av disse satsingsområdene vil styrkes gjennom et samarbeid med NF på forskningsområdet. Tvert i mot vil en konsolidering kunne bidra til å ta fokuset bort fra KHMs strategiske forskningssatsinger. KHMs forskning er i utgangspunktet internasjonal og inngår i en rekke nettverk i inn- og utland. Samarbeide søkes der en ser at forskningsmiljøene holder høy internasjonal kvalitet.
Universitetet i Oslo ønsker et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika: Et internasjonalt, fullt ut moderne museum, beliggende sentralt i forhold til kommunikasjonssentra, der innbyggere og turister vil ferdes til daglig, i en del av Oslo der kulturmangfoldet er størst. Vikingskip og vikingtid kan integreres i en samlet helhet, tilpasset nye krav til bevaring og tilgjengelighet.
Museets samlinger, middelalderruinene utenfor og fornminnene på Ekeberg kan spille sammen i en helhetlig formidling. Det bygges bro mellom det nasjonale og det internasjonale, mellom arkeologi og sosialantropologi, for å skape en moderne arena som vil fremme kulturforståelse.
