Sigrid Undset-biograf Sigrun Slapgard fremholder i et opphetet innlegg 7.10. at det er "skammeleg av Litteraturfestivalen" å invitere forfatteren David Irving til å snakke om sannhet.. Slapgard finner invitasjonen uforståelig, en "rampestrek" fra en festivalledelse som neppe "veit (...) kva dei driv på med". Men vet Sigrun Slapgard hva hun med sitt innlegg driver på med? Irving er funnet å ha forfalsket historiske dokumenter, og fengslet for å ha fornektet Holocaust. De fleste av oss vil oppfatte Irvings påstander og "funn" som hårreisende. De fleste av oss vil mene de er usanne ut fra den sannhet vi kjenner. Men nettopp fordi det er så mange av oss, er Irvings påstander viktige, både for sannhet og ytringsfrihet: En hovedbegrunnelse for ytringsfriheten er sannhetssøken - en prosess der ulike oppfatninger brytes mot hverandre i en stadig pågående samfunnssamtale. Uten ulike, kontroversielle, endog hårreisende synspunkter, blir det ingen slik prosess. Kan en løgner innlede om sannhet? Selvfølgelig, uten forståelse av løgn, ingen forståelse av sannhet. Kan han innlede en høyverdig Litteraturfestival? Ja, digt og forbannet løgn!
Krevende minefelt.
Ved å invitere Irving til å innlede på Litteraturfestivalen, har ledelsen begitt seg inn i et krevende minefelt det gjenstår å se om de kan navigere. Valget av ham er imidlertid ikke vanskelig å forstå ut fra et sannhets- og ytringsfrihetsperspektiv. Det burde i alle fall ikke være det for Sigrun Slapgard, som skriver som Undset-biograf, men som, selv om det ikke fremkommer av hennes innlegg, også er styremedlem i Fritt Ord, hvis formål er å "verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord". Vanskeligere er det å skjønne hvordan hun som Fritt Ord-medlem helt kan unngå å forholde seg til dette prinsipielle formål.Tidligere i høst har et annet styremedlem i Fritt Ord, Christian Bjelland, som styreleder i Nasjonalmuseet "kjølhalt" den av museets ansatte som besørget den offentlighet museets ledelse aldri utøvet. I Bjellands øyne var de "mytterister" fordi de "uhørt" "lekket" til mediene "kritiske synspunkter på interne prosesser" (Dagens Næringsliv, 22.8.). Kjølhalingen kom noen måneder etter at Fritt Ords pris 2008 ble tildelt Per-Yngve Monsen for at han benyttet sin ytringsfrihet som ansatt til å varsle om sin arbeidsgivers misligheter. Er det slik at Fritt Ords styremedlemmer kun trenger å kjempe for stiftelsens formål når de er på møter i Fritt Ord, men kan motarbeide det i sine øvrige funksjoner?
Uklart.
Med Fritt Ords uttalelser i Aftenposten i går er det ytterligere uklart hva som er stiftelsens samfunnsrolle i en situasjon der både forfattere og medier går i flokk. Etter Slapgards innlegg kunne man spørre seg om hennes oppfatning får noen følger for Fritt Ords støtte til Litteraturfestivalen. Spørsmålet besvares oppsiktsvekkende av Fritt Ord-direktør Erik Rudeng: Fritt Ord vurderer å kutte årets støtte, og har allerede krevd sin logo fjernet fra Litteraturfestivalens nettsider, fordi dette ikke handler om ytringsfrihet, men "om det er klokt å invitere (Irving) til en litteraturfestival". Skal det være slik at Fritt Ord ved "rampete" bruk av ytringsfriheten opphører som ytringsfrihetsinstitusjon, og isteden oppstår som et politisk korrekt kulturråd?
Kommentarer