Frp øker diskriminering

Les også: Den norske rasismen Ingen ønsker å bli avslørt som rasist Raja ror videre Motebegrepet rasisme Fritt frem for rasisme
Trygghet fra "rampen". Hvis Siv Jensens kronikk "Motebegrepet rasisme" onsdag reflekterer Fremskrittspartiets argumentasjonsnivå om et så viktig samfunnstema, burde Norge bekymre seg hvis Frp en dag får regjere landet. Partiet tilbyr sine velgere en forestilling om trygghet fra "rampen" i samfunnet som Jensen kaller ikke-vestlige innvandrere. Disse anses som en trussel mot norske kjerneverdier, toleranse og demokrati (VG 9. september 2007). Partiets innvandrerfiendtlige retorikk øker systematisk diskrimineringen av de svakeste i samfunnet, samt legitimerer folks forutinntatte holdninger om folk de fleste bare kjenner gjennom mediene. Jensen ser ikke de langsiktige konsekvensene av partiets innvandringspolitikk, hvor marginalisering av etniske minoriteter vil skape hverken toleranse eller gjensidig respekt.

Samfunnet vil dele seg.

I stedet vil Norge bli mer utrygt, og samfunnet vil dele seg langs etniske skillelinjer. Etniske minoritetsbarn født og oppvokst i Norge vil føle seg fremmedgjort. Det er påfallende at Frp snakker så ofte om likestilling og individets rettigheter når de ikke anerkjenner det språklige, kulturelle og religiøse mangfold som finnes blant etniske minoriteter og dermed refererer til oss som en homogen gruppe.Sannheten er at Frp har en etnosentrisk og arrogant innvandrings- og integreringspolitikk som bryter med de samme universelle verdiene de snakker så hyppig om. Det er på tide at Frp trer inn i vårt multikulturelle og fleretniske Norge og vraker diskusjonspropagandaen til deres tidligere leder Carl I. Hagen. Det er også på tide å kaste de negative forestillingene og enkle forklaringer om "de andre" fremført under ytringsfrihetsfanen.

Bagatelliserer rasisme.

Jensen bagatelliserer den rasisme og diskriminering utallige første- og annengenerasjons minoriteter opplever. Gjennom å bruke voldtektsstatistikken i Oslo, feilinformerer hun det norske folket og stempler alle ikke-vestlige innvandrermenn som potensielle voldtektsforbrytere. Ved å trekke frem etnisitet og et forvrengt kvinnesyn som en årsaksforklaring, skjuler hun rapportens viktigste funn.

Berusede arbeidsledige.

Nemlig at over 50 prosent av voldtektene begått av innvandrere var begått av arbeidsledige menn i beruset tilstand. Samfunnsforskere er enige om at de sosioøkonomiske og psykologiske variablene spiller en viktig rolle når innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken i Oslo. Jensen siterer Statistisk sentralbyrås undersøkelse som viser at nordmenn ikke har noe imot "å ha en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp". Men hvor mange etniske nordmenn ville ha akseptert en med innvandrerbakgrunn som sin sjef?

Like flinke.

I sin doktorgradsavhandling viser Idunn Brekk at til tross for at høykvalifiserte fra etniske minoriteter er like flinke som etniske nordmenn, foretrekker fortsatt arbeidsledere å ansette en med samme etniske opprinnelse som seg selv. En annen rapport viser at Norge er et av de landene som har et rasistisk rykte. Ifølge forskningsinstituttet NORDREGIO sliter de nordiske landene med å få høykvalifiserte arbeidssøkere hit (Utrop, 19/05). På grunn av kjente tilfeller av diskriminering på arbeidsmarkedet, fare for å bli behandlet på en nedverdigende måte og sterke høyrepopulistiske partier som Frp, styrer viktig ressurssterk utenlandsk arbeidskraft unna.

Institusjonalisert rasisme.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan bekrefte disse funnene gjennom klagesaker de har mottatt (Dagsavisen, 28. mai.) De nevnte rapportene gjenspeiler de bekymringsfulle holdningene som blant annet Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Antirasistisk Senter har forsøkt å få frem i mediesøkelyset i en årrekke. Organisasjonene har varslet regjeringene gjentatte ganger om denne negative trenden. Det var da en blødende Ali Farah ble forlatt av ambulansepersonell i august i fjor at institusjonalisert rasisme ble til et hovedtema. Frp-politikere foreslår harde tiltak mot tvangs- og henteekteskap, mens en del etnisk norske menn fortsatt får lov til å hente inn sine unge postordrebruder som senere ender opp på krisesentrene rundt omkring i landet. Ofte er det snakk om kone nummer to, tre eller fire (Krisesenterets rapport, Drømmen om det gode liv).

Nordmenns kriminelle handlinger.

Frp har ikke foreslått harde virkemidler mot denne trenden, og det er heller ingen mistenkeliggjøring av disse norske menn slik det gjøres av ikke-vestlige menn. Kan det være at Frp har større takhøyde når en nordmann begår en kriminelle handling? Eller kanskje større aksept for kriminell handlinger begått av sine egne? Det burde bekymre samfunnet at tall over politiske partimedlemmer som har begått lovforbrytelser, viser at Frp topper statistikken. De står for hele 43 prosent av kriminelle handlinger, alt fra vold, drap, underslag og pedofili (Dagbladet, Dagsavisen, 12. november 2006).

Ønsker å spille en aktiv rolle.

At skribenter som meg og utallige andre har etterlyst en integreringsdebatt som viser kompleksiteten uten å marginalisere eller hetse etniske minoriteter, bør være et klart signal om at vi ønsker progresjon og å spille en aktiv rolle i diskursen om vår fremtid i det norske samfunn. Men forandringen kan ikke skje uten at vi tar hensyn til den sosioøkonomiske konteksten og hvordan maktstrukturene hindrer oss en plass i det norske samfunnet. Samfunnet som helhet er nødt til å innse at et Frp i regjeringskvartalet vil skape økte konflikter og økt segregering. I tillegg vil det ekskludere Norge som en handlingspartner i internasjonale avtaler.Er det en slik utvikling vi ønsker, eller ønsker vi et samfunn hvor individet står i sentrum og gjensidig respekt, sannheten og demokrati står sterkt?