Genmodifisering gir ikke mer mat

Genmodifiserte organismer (GMO) innebærer at en har tilført ett eller flere gener fra en organisme til en annen ved menneskelig inngripen. Opsahl Sorteberg synes å ha en ukritisk tro på GMO som løsningsord, og ingen innvendinger. Hun mener at behovet for GMO i norsk lakseproduksjon er stort, og peker på at et canadisk selskap vil søke om godkjennelse for en GMO-laks. Det siktes her sikkert til det amerikanske selskapet Aqua Bounty, som har søkt om godkjennelse siden 2001, uten å ha fått det - og mest sannsynlig aldri vil få det.

Liten vekstforskjell.

Forsøk har vist at det er bare sammenlignet med ville populasjoner, og da helst under svært ugunstige og unaturlige forhold, at en får noen vesentlig vekstforskjell mellom GMO-individer og kontrollgrupper, dvs. når kontrollfisken ikke vil vokse fordi den ikke trives. Og for norsk lakseavl er det ikke vekstegenskapen som er flaskehalsen.Fokus er på sykdomsresistens, kvalitetsegenskaper, og ikke minst dyrevelferd. Det selekteres for mange egenskaper samtidig, noe som sikrer biologisk balanse. Det er summen av alle geneffekter som måles, og ikke bare noen få, slik tilfellet er med GMO.

Ikke like "hot".

For norsk laksenæring er det derfor ikke noe tap ikke å kunne bruke GMO-teknologi, den trengs rett og slett ikke. Våre avlsprogrammer for laks gir fremgang for flere ulike egenskaper, og for tilvekstegenskapen alene er økning på 10-15 prosent pr. generasjon. Ingen GMO kan vise til slike resultater, men konvensjonell avl er ikke like "hot", og tiltrekker seg derfor ikke de samme overskriftene, ei heller forskningsmidler. I det hele finnes det få, om noen, eksempler på at GMO har gitt reelt større avlinger/tilvekst, hverken innen plante- eller dyreproduksjonen. Slutt derfor å bruke behovet for mat som alibi i denne saken. Det er lite som tyder på at GMO kan løse verdens økende behov for mat, så hvorfor gi verden et unødvendig etisk dilemma?