Utfordringer. Norge og verden trenger genmodifiserte organismer (GMO). Teknologi er et verktøy for å løse de store utfordringene vi ser foran oss. Hvis vi ikke får utvikle og bruke GMO, kan det få konsekvenser som hverken miljøvernere, politikere eller forskere ønsker å ta ansvar for. Den siste Eurobarometerundersøkelsen viser også en positiv trend i folks holdning til GMO. Over halvparten av de spurte ville valgt genmodifisert (GM) mat om den var sunnere, inneholdt mindre sprøytemiddelrester eller bidro til en bedre jordbrukspraksis. Det er oppløftende, og det peker ut veien også Norge må gå. Økt kunnskap om GMO er åpenbart en nøkkel her.

Fakta om GMO.

GMO vil si at en har tilført ett eller noen få gener med genoverføring fra en organisme til en annen. Hensikten vil være å få frem nye egenskaper i en organisme, f.eks. toleranse mot insektangrep eller klimaendringer.På verdensbasis øker arealene brukt til dyrking av GMO kraftig, de har nå passert 1 milliard dekar. I 2006 var økningen på 120 millioner dekar eller 13 prosent. Til sammenligning er Norges totale jordbruksareal 10 millioner dekar.De største produsentene er i dag USA, Argentina, Brasil, Canada og Kina. Genmodifiserte planteprodukter er spist av mer enn 300 millioner amerikanere og enda flere kinesere i mange år, uten at det er registrert negative helseeffekter av noe slag. Til nå er over 50 planteproduserte antigener utviklet for vaksinering mot for eksempel hepatitt B, diaré forårsaket av E. coli, tuberkulose og influensa.Planteproduserte antistoffer har også vist effekt mot karies i tenner, HIV og brystkreft.

Muligheter.

GMO kan bidra til bedre løsninger for kloden og for Norge. I dag foregår det imidlertid ingen forskning på utvikling av ny og bedre GMO-teknologi eller utvikling av GM-sorter her til lands. Derimot bevilges det årlig omtrent 25 millioner kroner for å avdekke mulige skadeeffekter av GMO, et beløp som ble ytterligere økt i siste reviderte statsbudsjett. Det har liten verdi for Norge å være spesialister på lokalspesifikke risikoer på GM-planter hvis de ikke skal dyrkes i Norge. Denne type forskning bidrar hverken til verdiskapning eller utvikling.Til sammenligning kan det nevnes at det i Sverige er utviklet tørråteresistent potet som kan bidra til mer miljøvennlig produksjon og kanskje sunnere poteter. Videre høstes det i dag betydelige mengder marine ressurser fra verdenshavene for å fôre opp oppdrettsfisk, noe som medfører mindre mat til de artene som er høyere i den marine næringskjeden. Ved hjelp av GM-teknologi kan en utvikle planter til å produsere marine oljer og dermed redusere presset på disse ressursene.

Utfordrer Røkke.

Norske politikere har et ansvar for at vi beholder en tilstrekkelig kompetanse på dette området. De har også et ansvar for at vi kan levere forskningsbasert undervisning og kunnskap og at det utvikles nye, lokalbaserte plantesorter.Det er også grunn til å etterlyse næringslivets vilje til å investere i slik forskning og kunnskapsbasert verdiskaping. Jeg vil utfordre Kjell Inge Røkke til å investere i utvikling av landbasert fôr til oppdrettsnæringen.

Medisinplanter.

Et annet spennende felt er genmodifiserte medisinplanter, som kan bli et verdifullt klimabidrag ved at deler av medisinproduksjonen flyttes til åkeren og utføres av planter som forbruker CO2 og solenergi gjennom fotosyntesen. Det er mye forskning internasjonalt på produksjon av antigener som kan gi oss vaksiner og behandle mange flere mennesker med mer presise medikamenter. I andre land jobbes det med utvikling av influensavaksiner i planter, der Norge er velkomne om vi vil, dvs. hvis vi får forskningsmidler.Det er ikke tid til å avvente resultater av andre lands forskning, så jeg håper på debatt som kan bidra til handling. En bør forske og utvikle løsninger samtidig som trygge og akseptable rammer rundt GMO-produksjon og teknologi diskuteres. Føre-var-prinsippet er viktig å ivareta, men Norge mister en rekke muligheter og valg dersom vi ikke deltar i utviklingen og forskningen på ny teknologi.

Klimahensyn.

Vi kjenner mønsteret fra energisektoren, som følge av større kjøpekraft i store befolkningsgrupper opplever man økt etterspørsel av energi på verdensbasis. Dette gir høyere oljepris. Dette mønsteret gjentar seg nå innen verdens matforsyning, vi vil oppleve større press på mat som følge av forventet økt kjøpekraft fra Kina og India. For å dekke økt etterspørsel er det viktig å øke produksjonen, men det er også viktig å beholde de arealene på kloden som ikke er tatt i bruk til matproduksjon. Vektige klimahensyn taler for at de urørte naturområdene må forbli urørte, regnskogen må ikke ofres for større dyrkingsarealer. En av løsningene vil være GMO, for med denne teknologien kan en øke produksjonen på dagens dyrkingsarealer. Det vil være avgjørende viktig i årene som kommer.

Norge som dumpingplass.

GM-teknologien vil også få følger for norske forbrukere og produsenter, enten en i dag er for eller imot. Et norsk nei til genmodifisering kan bety en ubehagelig hurtig nedbygging av norsk landbruk. Jeg håper norske organisasjoner vil våkne og ta ansvar for sine medlemmer og ikke blindt stole på at det nok går bra til slutt. Vårt landbruk kan bli utkonkurrert av en kostnadseffektiv, internasjonal matvareproduksjon. Og videre, når presset på verdens matressurser etter hvert øker, kan vi oppleve den situasjonen at det lille norske markedet ikke er interessant område for de store internasjonale aktørene. Vi kan i verste fall bli en dumpingplass for annenrangs matvarer. Mottrekket mot et slikt scenario er å utvikle GM-baserte, norske plantesorter som sikrer oss en selvforsyning så uavhengig av det internasjonale matvaremarkedet som mulig.

Norsk oppdrettslaks.

Oppdrettsnæringen er i dag vår andre største eksportnæring. Vi vet at denne næringen i dag står overfor store utfordringer i å skaffe nok fôr fra marine ressurser. Det er i tillegg kjent at et canadisk firma vil søke om godkjenning for en GMO-laks på det amerikanske markedet i 2008. I denne laksen er det satt inn et vekstgen som gjør at den vokser dobbelt så fort som annen oppdrettslaks. Hvis dette er fremtidens oppdrett, og det er mye som tyder på det, hva gjør vi da? Norsk oppdrettsnæring vil i alle fall være ille ute.

Kunnskapsbehov.

Mitt etiske ståsted er en utilitaristisk tilnærming med spesielle forpliktelser og prioriteringer. Forutsetninger for at moral skal ha etisk verdi er at den bygger på korrekt beskrivelse av alle relevante fakta og på universelle prinsipper vi er villig til å akseptere under alle forhold. De fleste etiske retninger er opptatt av å forstå naturen, og det er mye vi ikke kunne ha forstått uten GM-teknologien. Jeg tror videre genmodifisering kan være et viktig verktøy for å leve mer i pakt med elementene og takle store klimatiske forandringer som store temperatursvingninger, tørke og flom, som vil påvirke matforsyning og markedstilgang i nær fremtid. Disse utfordringer må vi alle - forbrukere, interesseorganisasjoner, politikere og forskere - ta ansvar for å møte.