Gi nødpass til Vanunu

Den israelske varsleren om Israels atomvåpenproduksjon, Mordechai Vanunu, har igjen, 21. april, fått fornyet forbudet mot å forlate landet av den israelske høyesterett. Løslatelsen i 2004 kom etter 18 års sonet fengselsstraff, en straff israelske myndigheter ikke har ansett som tilstrekkelig. Vanunus menneskerettigheter til tale- og bevegelsesfrihet har siden løslatelsen vært dramatisk innskrenket.

Siden 2001 er det kommet henvendelser og anmodninger i forbindelse med Mordechai Vanunu fra ansatte ved Universitetet i Tromsø til presidenten i Israel, til Knesset, til den israelske ambassaden i Oslo, til norske utenriksministre, til nobelkomiteens formann, til den norske ambassaden i Tel Aviv, i tillegg til mange avisinnlegg om mannen og saken.

Invitert til Tromsø

Vanunu har en stående invitasjon til å besøke Universitetet i Tromsø, men israelske myndigheter tillater altså ikke at han forlater landet og har inndratt hans pass.

Universitetet i Tromsø har et spesielt ansvar for Mordechai Vanunu og kan derfor ikke la være å holde hans sak varm i den offisielle norske bevissthet. Bakgrunnen for dette er følgende: Universitetets rektor kreerte Vanunu til æresdoktor 15. mai 2001, etter et forutgående seminar som belyste hans sak ved foredrag av prominente jurister og filosofer, av direktøren for Norsk Utenrikspolitisk Institutt og nobelprisvinneren og atomfysikeren Joseph Rotblat, som også holdt hovedtalen på seremonien.

Fangen Mordechai Vanunu representerte sentrale dilemmaer i internasjonal politikk: Produksjonen av det mest dødelige av alle våpen, atombomben, i fredens tjeneste, hemmeligholdet om dette fra folkevalgte ledere, spørsmålet om et individs lojalitet mot staten eller sin egen samvittighet og ikke minst, behandlingen av Vanunu i Israel aktualiserte det store globale spørsmålet om brudd på menneskerettighetene.

Avslørte atomanlegg

Det er åpenbart at oppfatningene om Vanunu er svært sprikende. Israel ser ham som den store landsforræderen, som i 1986 i avisen The Sunday Times avslørte at atomanlegget der Vanunu hadde arbeidet som tekniker, produserte atombomber. Han ble kidnappet, ført til Israel i lenker, dømt i en hemmelig rettssak til 18 års fengsel, en dom som ikke ble redusert det minste til tross for at protester kom fra hele verden. Universitetet i Tromsø så på Vanunu som en varsler som gjorde verden kjent med at atombomber ble produsert i hemmelighet i et av verdens mest konfliktfylte og folketette områder. Som varsler har han krav på beskyttelse fra det internasjonale samfunn. Han var ikke en spion som solgte forsvarshemmeligheter til en fiendemakt, men opptrådte i full åpenhet.

Alternativ fredspris

Universitetet i Tromsø var i godt selskap når det gjaldt vurderingen av Vanunu. I 1987 nominerte 36 parlamentsmedlemmer i London Vanunu til fredsprisen. Samme år ble han gitt den alternative fredsprisen som utdeles av Sveriges riksdag. Nobelprisvinner Joseph Rotblat kjempet til sin død for at Vanunu skulle settes fri. I Norge har Norges fredsråd kjempet for løslatelsen av Vanunu og senere for hans frihet til å forlate Israel. Toppledere i LO og flere stortingsrepresentanter har engasjert seg for Vanunus sak.

I 2008 kom et stort opprop fra norske jurister som pekte på de grove menneskerettsovergrepene mot Vanunu, der det blir skissert en plan for handling fra norske myndigheters side som inkluderer utstedelse av et nødpass.

Restriksjoner

Utenriksdepartementet har som svar på henvendelser fra mange hold vedvarende fremholdt at Vanunu ikke kan besøke Norge, fordi han er underlagt restriksjoner på sin bevegelsesfrihet av israelske domstoler. «Det må vi forholde oss til», hører vi. Et nødpass fra norsk side vil ikke hjelpe Vanunu så lenge restriksjonene eksisterer. Det forsikres også om at Vanunus sak blir tatt opp i samtaler med israelske myndigheter. Vi mener at utstedelse av et nødpass vil være en demonstrativ handling som viser en sterkere stillingtagen til Vanunus sak.

Lite norsk engasjement

Hvorfor er det såpass lite engasjement fra norske myndigheters side når det gjelder det krenkede enkeltmennesket Vanunu? Vi holder jo menneskerettsfanen høyt her i landet. En nærliggende tolkning er å se saken i lys av at Norge fortsatt ønsker å spille en rolle i fredsmeglerarbeidet i Midtøsten, og da må ikke våre kort svekkes ved å irritere parten Israel og USA, som fremfor noen er garantist for staten Israel. Men det er to parter i denne konflikten. Israels atomvåpen og de krenkelsene palestinerne er utsatt for er den verkebyllen som gjør Midtøsten til et av de farligste områdene i verden og som gir næring til terroristnettverk.

En klarere norsk holdning til Vanunus situasjon vil kunne skape større troverdighet for Norge som megler sett fra den arabisk/palestinske siden i konflikten. Et nødpass til Vanunu vil også være en støtte til den israelske fredsbevegelsen som kjemper for Vanunus rett til å forlate Israel.

Vi ber om at Norge, gjennom sin ambassade i Israel, utsteder et nødpass til Mordechai Vanunu.