LÆRER IKKE. Han gjør den til et juridisk spørsmål, avhengig av om Josefsen har rett etter loven. De som trodde at Ole Christian Kvarme hadde lært noe av denne saken, tar feil. Han er fortsatt på jakt etter juridiske smutthull til å fortsette å diskriminere.
Kamp om paragrafer.
I aksjonen for å få ham utnevnt til biskop i Oslo ble homofilisaken fremstilt som en kamp om kirkens sjel. Nå er den blitt en kamp om paragrafer i arbeidsmiljøloven. Og Kvarme deltar ikke lenger i debatter om kirkens verdier når det gjelder denne saken. Det eneste han har sagt er at "jeg har fulgt min kjente praksis med ikke å engasjere personer som lever i homofilt partnerskap". Men dette er ikke noe svar i denne situasjonen. Det virker som om Kvarme aldri har stilt seg spørsmålet om hvor viktig "hans kjente praksis" er i forhold til andre hensyn. Er den absolutt? Skal den få lov til å sette til side kristendommens sentrale budskap?I fjor høst hørte jeg en god preken av biskop Kvarme ved en presteordinasjon. Han talte om at "Gud kommer til mennesker som sitter i skyggen". Kvarme understreket hvor viktig det er at en prest formidler dette budskapet.
Gud gjør ikke forskjell.
I spørsmålet om Josefsens prestevikariat hadde Kvarme en god anledning til å vise dette. Budskapet om at Gud ikke gjør forskjell på folk og har en særlig omsorg for dem som er mest utsatt, er ikke bare fromme fraser.Kirken har små maktmidler i samfunnet, men dens forkynnelse kan gi innspill til tankegang og påvirke mentaliteter. Den kan bidra til å støtte truet menneskeverd og gi begrunnelse for menneskerettigheter. Et bilde av Gud som kommer til mennesker på livets skyggeside er en god illustrasjon av dette budskapet.
Med troverdighet.
Men hvorfor ser ikke Kvarme at dette budskapet setter spørsmålstegn ved hans "kjente praksis" om ikke å ansette homofile? Josefsen har erfaringer som gir ham særlige muligheter til å formidle dette budskapet med troverdighet. Han har kjent til det livet i skyggen som mange mennesker erfarer med livstruende helseproblemer, lange perioder med attføring og uten arbeid.I tillegg gir inngått partnerskap en erfaring om hvordan det er mulig å komme ut av skyggen av fortielse og diskriminering.Å ansette en prest med denne typen erfaringer ville derfor både vise en personalpolitikk som tar vare på medarbeidere og som viser hva som er sentralt i kirkens budskap. Men hvorfor gjør Kvarme det motsatte? Hvorfor handler han på en måte som både ødelegger tilliten til personalomsorg i Oslo bispedømme og som slår en strek over kristendommens budskap?
Ikke konfrontere.
Når Kvarme bare henviser til sin "kjente praksis" sier han at han ikke vil la den bli konfrontert med viktige verdier i samfunnet og heller ikke med selve det sentrale budskapet i kristendommen.Det er et argument som ikke overbeviser annet enn i de innerste kroker av kirken. Og der er hverken homofile eller kirkemedlemmer flest. Men Kvarme virker så selvopptatt av sitt eget standpunkt at han ikke har lagt merke til at det ikke lenger er homofile som representerer et problem i kirken, men de som vil diskriminere dem.
Kommentarer