Guds plass i Norge

Religiøse argumenter.

Termen den sekulære ekstremismen blir stadig mindre beskrivende for Norge, og det faktum at Usman Rana vant konkurransen, viser tvert imot hvordan religiøse argumenter dessverre er på vei til å bli gangbare igjen.Han etterlyser respekt for "troens grunnsetninger" når de blir fremført som argumenter i den offentlige debatt. Religionskritikk er ikke et tegn på manglende respekt. Når de aller mest tolerante sjikt av befolkningen tier straks overgrep er religiøst begrunnet, kan det kanskje forveksles med respekt.Men Usman Rana hjelper hverken sine trosfeller eller oss andre ved å be om stillhet når han fremhever guds objektivitet fremfor menneskerettighetene. Tvert imot øker det følelsen av at islam er en forhistorisk koloss vi bare må ha medlidenhet med.

Politikk angår alle.

Usman Rana har rett i at ikke-troende ikke har noe med å endre teologien. Politikken derimot, har vi alle noe med. At folkevalgte ledere skal holde seg unna religionen, krever imidlertid et mer sekulært samfunn, ikke et mindre. Sara Azmeh Rasmussen blir nevnt som en kvinne som burde ligge unna teologien fordi hun ikke lenger er troende. Men er det ikke et paradoks at så godt som alle muslimer fortsetter å kalle seg muslimer selv om de ikke lenger tror? Kan det ha å gjøre med muslimers egen mangel på toleranse overfor dem som "faller fra"? At de ikke-troende devalueres, utstøtes og ikke lenger blir hørt?

Vårt beste verktøy.

Et samfunn må ta hensyn til grupper og enkeltmennesker med forskjellig tro og overbevisning. Foreløpig er menneskerettighetene vårt beste verktøy, selv om de ikke er fullkomne. Dessverre er ingen store religioner dannet med samme formål. Guds lover fremstilles i de hellige skrifter som evige og universelle, selv der de kolliderer med humanisme og menneskerettighetstenkning. Ingen blir forsøkt nektet å leve "med gud i sentrum" i heterofile ekteskap, men for de troende kan det kanskje virke truende om andre nekter å la seg styre av deres tro.

Religiøs intoleranse.

En svakhet ved menneskerettighetene er at de troende overlates for stor makt over sine egne. Adskillig flere barn lider under foreldres religiøse intoleranse enn som følge av at de sosiale foreldrene for eksempel har samme kjønn.