Holocaust er unikt

Min kronikk ""Muslimen" og "jøden" 6. februar blir angrepet av Herman Willis 9. februar for å være en bagatellisering av jødenes lidelser. Det er den ikke.

Kronikken er ikke en sammenligning av muslimenes og jødenes europeiske erfaringer. Jeg poengterte ettertrykkelig at holocaust ikke er en referanse og at institusjoner i det norske samfunnet er opptatt av minoritet-majoritetsrelasjoner med mål om likeverd. Og - her er jeg enig med Willis - de fleste muslimer går det meget bra med. Kronikken var en sammenligning av mønstre som går igjen i forestillinger om minoritetsgrupper. Gjennom konkrete eksempler viste jeg likhetstrekk i hvordan "muslimen" og "jøden" blir avkledd individualitet og påkledd kollektivitet. Uavhengig av nasjonalitet eller personlighet blir både jøder og muslimer ofte gitt generaliserte karaktertrekk. Men jeg påpekte også problemer med å bruke historien som grunnlag for sammenligning. En historie er unik og erfares av mennesker der og da. For å lære av historien må man tørre å tolke den aktivt, men med høye krav til presisering av hvilke aspekter man sammenligner og hvorfor.

Mekanismene.

Årsaken til at det er vanskelig å bruke antisemittisme som sammenligningsgrunnlag, er først og fremst den grusomme konsekvensen den fikk. Samtidig kan nettopp kunnskap om den århundre lange diskrimineringen av jøder gi et alvor til forskningen på de mekanismer som trer i kraft når det etableres negative stereotypier av nye grupper. Når forskning fra samtlige land i Vest-Europa viser at muslimer diskrimineres både på yrkes- og boligmarked simpelthen fordi de er muslimer, er det grunnlag for en analyse av forestillinger. Holocaust er en unik hendelse, folkemordet på jøder bør aldri bagatelliseres. Antisemittisme, det vil si hat mot jøder fordi de er jøder, bør likevel ikke gjøres til noe helt usammenlignbart. Ved å gjøre stigmatiseringen av jøder til noe helt eget, gjør man jødene forskjellig fra alle andre. Og det er, ironisk nok, kjernen i antisemittismen.

"De andre".

Hermann Willis avslutter sitt retoriske innlegg med å spørre om hva vi skal med et holocaustsenter. I tillegg til å bevare, formidle og forske på norsk holocausthistorie - det vil si det motsatte av å bagatellisere jødenes skjebne - skal senteret arbeide mot ekskludering av ulike minoritetsgrupper i samtiden. Å dekonstruere forestillinger om "de andre" er et element i dette arbeidet: Stereotype forestillinger er alltid til stede når minoriteter ekskluderes.Willis beskylder meg for å sammenligne Anne Frank og Mullah Krekar. Siden jeg aldri har nevnt disse to, er det rimelig å spørre om Willis mener Anne Frank er representativ for alle jøder og Krekar for alle muslimer?

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer