Det lukter skolestart, og jeg lengter hjem. Til åtteårsalderen. Til lukten av kokt bringebærsyltetøy på komfyren. Til mørke kvelder på sykkel hjem fra øvelse. Hjem til mamma som lager kveldsmat. Vi har ikke noe ord for disse følelsene på norsk. I Brasil har de sitt "saudade" - en nostalgisk lengsel etter det som er utenfor rekkevidde. Minnene om barnlig hjelpeløshet og kjærlig omsorg - lagret for alltid. Vi har ikke språk for det. Skammer oss heller alene i skumringen. Hjemlengsel er for pyser. Finn deg et kveldskurs eller et soppsted hvis du lengter om høsten. Gjør noe. Lystig vals skal det være. Ikke melankolsk bossanova.

Forbudte følelser.

Men hva skal man gjøre, da? Når forventningene er større enn både viljen og evnen? Når man starter studiene uten noe sted å bo?Når samlivet har røket, barna skal begynne på skolen og alt kjennes feil? Når eksens nye kjæreste er både pen, smart og hyggelig?Når man ikke er invitert til Aschehougs hagefest? Sånne ting. Vi har alle vårt.

Forbudte tanker.

"De fleste ulykker skjer i hjertet", synger forfatter og multikunstner Elsa Kvamme.Da trengs kunsten å finne noen som kan trøste. En som tør å slippe taket i sin egen trang til å holde seg flytende. Som kan motstå fristelsen til å komme med gode råd. Som blir helt urimelig forbanna på våre vegne. Eller som koker bringebærsyltetøy.Skal du lære deg én ny ting i høst - la det være kunsten å trøste. I alle tenkelige varianter."Varje gång som det går bra för nån av mina vänner, dör nånting inom mig. Sån är jag."Raushet får en ny betydning når svenskenes lavmælte visekronprins Oscar Danielson byr på sitt tvilsomme jeg. Det er Nils-Fredrik Nielsens tristesser om igjen: "Du skal unne en god venn å se deg mislykkes." Trøst av edleste merke.

Hitler før ømhet.

Hvorfor har ingen skrevet trøstens filosofi? Eller ømhetens? Det filosoferes tross alt hver eneste dag - over hele kloden. Jeg spurte den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas under en forelesning i New York for noen år siden. Han skjønte ikke spørsmålet.Det ville sannsynligvis Arthur Schopenhauer ha gjort - ultrapessimisten som for et par hundre år siden hevdet at mennesket og naturen er i strid med seg selv, og at det derfor mågå galt. "I sitt grunnleggende pessimistiske syn på tilværelsen ser Schopenhauer at vi trenger trøst. Menneskets "væren-i-verden" er slik at smerten, nøden, angsten og lidelsen ikke kan oppheves. Bare lindres. Og erkjennes," skriver Studio Sokrates' - P2s dyrebare lørdagscocktail av jazz og filosofi - på sine hjemmesider.Pessimisten Schopenhauer - paradoksalt nok kalt trøstens filosof - er altså det beste vi har. Min påstand er at vi kan trenge en ny. I stedet får vi en 1000 siders Hitler-biografi.

Det 5. trinn.

Men vi får heldigvis også noe mer. Noen tenker alltid nye tanker. Noen prøver ut noe nytt. Som rektor Per Solli ved Elvebakken videregående skole i Oslo, som sender nye elever på klassetur - umiddelbart etter skolestart."Dette kan gjøre at man føler seg mer komfortabel og da er det lettere å tørre å si noe i klassen. Da er jeg ikke så redd for å drite meg ut," sa Fay Nessøe (15) til Aftenposten i lørdagens avis.Caspar Fagerstrøm (16) nikker enig:"Ja, da slipper du å høre "nerd" om du sier noe lurt.""Jo tidligere de blir kjent desto fortere kan de begynne å lære. Derfor har vi så gode resultater på skolen, lite mobbing og høy trivsel. Turen er forebyggende", sier rektor Solli.Slik krøker vi oss fremover i vårt felles sivilisasjonsprosjekt. Slik beveger vi oss mot et nytt trinn i utviklingen, slik forfatter og tenker Dag Andersen beskriver det i den kritikerroste boken Det 5. trinn. Vi beveger oss mot en større kollektiv bevissthet og mental innsikt. Og dypt i erkjennelsen finnes lindringen.

Kveldsmat.

Men så er det høsten. Vi er faktisk trøtte nå, for det er ikke lov til å sove om sommeren i Norge. I alle fall ikke om natten. "Ho er for ljos til det."Pliktskyldigst har vi holdt oss våkne, slik Aslaug Låstad Lygre og Geirr Tveitt så poetisk befaler oss - uansett om vi hadde noen å vandre sammen med under løvtunge trær. Vi sov ikke! Bare de aller freidigste trakk for gardinene og så tre filmer på rappen en søndag i juli.Men nå - nåkan vi sove. På kjølige, mørke soverom. Endelig kan vi se film. I sofaen. Med tykke raggsokker. Trøste hverandre. Og høre på Oscar Danielson mens regnet spruter."Jag tror att livet är en smörgås och ett glas mjölk."