Huntington må tas alvorlig
AV: av professor emeritus sigurd skirbekk
Publisert:
Oppdatert:
- Gufs fra fortiden
- Ytringsfrihet kan aldri beklages
- Koranen er ikke rettferdig
- De politisk korrekte har spilt fallitt
- Islamist godtar unnskyldningen
- Ytringer under press
- I toleransens tomrom
- Krenkelse og ytringsfrihet
- Delegasjon drar til Midtøsten
- Et Norge nesten i krig
- Angstens betydning
- Bygg heller broer
- Muslimer må ta oppgjør med Iran
- Gi oss hverdagen tilbake
- Budbringerens sårbarhet
- Religion og politikk må ikke blandes
- Demokrati i en tegning
- Imamen må feie for egen dør!
- Heretter heiter det: vi
- I strid med islam å straffe blasfemi
- Respekter muslimene!
- Dagens tekst fra en troende
- Muhammeds atompoker?
- Det hellige raseri
- Også islam er en norsk religion
- Islamistenes angrep på ytringsfriheten
- Ytringsfrihetens karikatur
La meg først gratulere Halvor Tjønn med en utmerket tosiders artikkel i Aftenposten 13.2., viet sivilisasjonsteoretikeren Samuel P. Huntington. Det er på tide at både fagmiljøer og almenheten begynner å ta Huntington alvorlig.Huntington er lenge blitt avvist med argumenter som ikke er holdbare. Han har aldri sagt at alle kriger i vår tid kan forklares som sivilisasjonskonflikter, og han har aldri påstått at sivilisasjonskonflikter kan forstås som direkte avledninger av ulike verdensreligioner.
Mer nyansert
. Når det gjelder fellesnevneren for forskjellige konflikter mellom det han kaller en vestlig og en muslimsk sivilisasjon, er han langt mer nyansert enn hans kritikere har villet ha det til. Han har flere ganger fremholdt at møter mellom vestlig og islamsk kultur ikke nødvendigvis må føre til konflikter. Når det likevel ville være realistisk å regne med en aktivisert kulturkonflikt fra slutten av det 20. århundre, har han grunngitt dette med fem forhold: 1) Befolkningsøkningen i islamske land har ført til mye intern arbeidsløshet, frustrasjon blant yngre menn og et migrasjonspress på andre land. 2) En islamsk gjenfødelse har gitt mange muslimer en økt tro på en distinkt islamsk kultur i kontrast til vestlig kultur. 3) Vesten har samtidig forsøkt å universalisere sine verdier og institusjoner og også intervenert militært i muslimsk-dominerte deler av verden. 4) Kommunismens fall fratok vestlige land deres felles fiende, og gjorde det nærliggende både for Vesten og for islam å se den andre som den store trussel. 5) Økt kontakt mellom folk fra de to sivilisasjonene bidro til å stimulere egen identitetsforståelse gjennom forskjeller til den andre. (side 211 i 1996-utgaven av hans bok "Clash of Civilizations").Religion.
En av grunnene til at Huntington har vært regnet som politisk ukorrekt i mange kretser, er at han bruker religion og kulturhistorie for å inndele sivilisasjonene. Religion ses som strukturerende for verdensbilder og kulturmønstre, og altså som noe langt mer enn identitetsmerker for troende. Hans motpol har her vært Immanuel Wallerstein, som er kjent for uttrykket "World Systems" og som har forsøkt å inndele nasjoner etter økonomisk-politiske forhold. Det er greit nok at sivilisasjonsbegrepet ikke kan forklare alle konfliktlinjer i vår tid, men det kan heller ikke økonomisk-politiske kjennetegn gjøre. Dersom vi ønsker å forstå samtidige overnasjonale konflikter som noe mer enn tilfeldig terrorisme utført av fanatiske ekstremister ("fundamentalister" er blitt det nye forklaringsordet blant mediesynsere), er det nødvendig å ha et bedre begrepsapparat enn det vi har arvet fra den kalde krigens dager. Sivilisasjonsbegrepet er et slikt begrep, som forøvrig er blitt pusset og presisert i løpet av det siste tiåret.I tillegg til det overnasjonale perspektiv, trenger vi også begreper for å forstå nye konfliktlinjer på et undernasjonalt nivå. Her er Martin van Crefeld et internasjonalt navn. Han synes heller ikke å være særlig kjent blant flere av dem som oppfatter seg om internasjonale eksperter.Les også
Siste fra seksjon
-
Hva Skrik betød for meg
25 mai 2012 21:58


Kommentarer