Hva bør lærerne gjøre?

Arbeidsoppgaver. De siste 20 årene er lærerne blitt dynget ned med nye oppgaver uten at noe av det gamle er blitt fjernet. Nederst i haugen sitter delvis utbrente lærere i hopetall og lurer på hva de skal finne på. Jobb i kassa på Rema 1000 kjennes i perioder som et greit alternativ. Til orientering: Den siste uken har vi fått fem nye oppgaver tillagt vår arbeidsinstruks. De kaller det mappevurdering, elevsamtaler, dokumentasjon og vurderingsskjemaer av ulike slag.

Overveldende respons.

Etter at vi skrev vår kronikk "Hva gjør lærerne?" i Aftenposten 12. januar, har vi fått hundrevis av henvendelser fra hele landet, fra mødre og fedre, fra universitetslektorer, professorer og fra lærere som ikke tør si noe.Til tross for at statsministeren inviterte til dugnad i sin nyttårstale, så tør de ikke si hva de egentlig mener. Skolen har ikke oppmuntret til åpenhet, men til servilitet og en drepende lojalitet. Mange er enige i at skolen overdynges av oppgaver.

Alle har klare svar.

Aftenposten har spurt mange profilerte skolefolk og politikere hva som kan gjøres bedre i skolen. Både professor Peder Haug, dr. philos. Alfred Oftedal Telhaug, prof. Rune Slagstad og tidligere skolestatsråd Reidar Sandal (Ap), er alle klare i sine svar.Klarest av alle er professor Gunn Imsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. I Aftenposten 23. januar ramser hun opp konkrete råd for å gjøre skolen bedre:* Begrens unødvendig papirarbeid ved å redusere dokumentasjonstrykket, mengden av planarbeid og antallene satsingsområder.* La lærerne råde mer over egen arbeidstid.* Sørg for at lærerne har valgfrihet med hensyn til hvilke arbeidsformer de skal bruke.* Åpne skoler uten mulighet for klasseundervisning vil i de fleste tilfeller begrense det metodiske repertoaret for lærerne.* Reduser planleggingstrykket ved å lage nasjonale veiledninger til læreplanene for fag, konkretisert til klassetrinn.

Profesjonalisering av læreryrket?

Rektor Gjermund Jørgensen ved Sagene skole gir oss i et debattinnlegg 25. januar medhold i noen av påstandene våre, men han vil utvide lærernes arbeidsår og fylle det med mer byråkratisk arbeid. Akkurat som om vi ikke allerede har et fullt arbeidsår!Han påstår at Oslo-skolen har vært gjennom en "effektiviserings- og moderniseringsbølge", og at det er "helt naturlig å oppleve frustrasjon og slitasje i en slik prosess".

Møter og atter møter.

Det har ikke vært noen "effektiviseringsbølge". Arbeidsdagen vår er tvert imot blitt fylt opp av møter som har lite med undervisningen å gjøre. Møter uten engasjerte deltagere gir liten effekt.Jørgensen er: "helt overbevist om at denne prosessen representerer en forbedring og profesjonalisering av lærerrollen". Hvordan i all verden kan han påstå noe slikt? Hvorfor definerer han ikke hva som bør kjennetegne en profesjonell lærer?Vi mener at definisjonen på en profesjonell lærer er: * En selvstyrt lærer med stor integritet.* En som kan sine fag.* Har et stort metoderepertoar, klare mål for den enkelte elev og sitt eget arbeid.* Samarbeider med andre lærere.* En som har kunnskap og evne til å videreutvikle skolen.* Har en høyverdig yrkesetikk.* Er en som har mot og pedagogisk tygde nok til å si fra når det bærer galt av sted.Altså: Profesjonalisering av lærerrollen har ikke noe med skolens effektiviserings- og moderniseringsbølge å gjøre.

Intet kan flyttes.

Jørgensen skriver: "Veldig mange av de nye oppgavene trenger ikke lærerne å gjøre i de ukene elevene er på skolen". Hva er det vi skal utvide skoleåret for å få gjort? Det eneste arbeidet vi kan flytte til ferier er de endeløse og lite fruktbare diskusjonene om læreplaner, mål og visjoner. Det er kostbart og meningsløst å la hver skole og alle lærerne bruke masse tid på å lage egne lokale planer for kompetanse-målene i Kunnskapsløftet. Hvorfor kan ikke sentrale myndigheter og profesjonelle læreplankonstruktører ta seg av dette? Dette er et spørsmål vi har stilt oss siden innføringen av M-87 for 20 år siden. Dette har finnene forstått. De lager sjelden ny læreplan, de begrenser seg til å revidere deler av den gamle.

Er ferien for lang?

Siden det til stadighet blir snakket om lærernes ferier som en ubrukt ressurs, må det være mange som tror at lærerne ikke jobber når de har "fri". Alle lærere jobber i helgene. Er man i Kuala Lumpur eller Roma, tenker man på hva man skal formidle til elevene, tar bilder, finner skolemateriell, stoff og souvenirer man kan bruke i undervisningen. Drar man på hytta, er bilen full av bøker. Når hodet har fri fra en stresset skolehverdag - da kan man lese, planlegge og komme opp med de gode ideene. Det er ikke få skoleplaner og -prosjekter som er blitt til i fjellheimen eller ved sjøen.Om sommeren er det i tillegg mange lærere som skriver kort og brev til sine elever, og elevene skriver til læreren. Sånn holder man lese- og skriveaktiviteten i gang gjennom ferien.

Hvordan havnet vi i grøfta?

Det er ingen aktører som kan slå seg på brystet og si at de ikke har vært med på utforkjøringen.Situasjonen vi befinner oss i, knytter seg ikke til noen bestemt regjering eller politisk farge. Her har høyre, venstre og sentrum like lite å være stolt av. Hernes og Clemet avløser hverandre, og skolen er ikke på vei opp av grøfta. Ingenting er snudd. Likevel har noen høyrepolitikere guts til å late som om deres veivalg har vært annerledes.

Lite å være stolt av.

Heller ikke de tyngste organisasjonene har noe å være stolt av. De har vært med på utforkjøringen. Lærerne likeså. De har vært altfor servile, blitt overmannet av arbeid, har dukket ned og blitt borte. Det er derfor klokt av Jens Stoltenberg å kalle skoleløftet for en "dugnad": Vi har gjort feil og må ha vett nok til å innrømme det. Her bør alle delta og legge fra seg kjepphestene sineHva bør lærerne bruke tiden til? Vi vil gjøre det vi kan og det vi er utdannet til: * Bruke tid til gode forberedelser og variert undervisning.* Rette og gi konstruktive tilbakemeldinger til eleven.* Bruke tid til å følge opp den enkelte elev.* Ha tid til å systematisere undervisningen slik at vi hele tiden er sikre på at elevene lærer det de skal og får nok repetisjon.* Bruke mye tid på samarbeid med aktuelle lærere, logoped og annet fagpersonell.* Samarbeide tettere med foresatte.Vi trenger bedre tid for å ha overskudd når vi underviser. Vi vil bruke tiden vår på eleven, ikke på papirbunkene og byråkratiet.