Hva er NRK?

Men NRK har ikke selv lagt to pinner i kors for å få til en slik bred og engasjert debatt. Tvert om har sannsynligvis Bjerkaas selv enkelt og effektivt sabotert et seriøst og nyskapende forsøk i denne retningen.Den nye Allmennkringkastingsplakaten ble lansert av kulturministeren på Nordiske Mediedager i Bergen i mai. Teksten ble sendt ut på høring til the usual suspects av organisasjoner og institusjoner, med frist 1. september. De skulle altså bruke sommeren på saken. Med dette hadde departementet gjort sitt. NRK la visstnok ut meldingen på nett, og etter at Dagens Næringsliv hadde trykt en kritikk av NRKs reklameinntekter på internett, ble det en fem minutters debatt i P2 en morgen i august. Dett var dett. Andre medier gjorde heller ikke noe for å dra i gang "bred og engasjert" debatt.

La til rette

. Unntaket var Vox Publica (VP), www.voxpublica.no, et nytt nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet fra Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (med undertegnede som ansvarlig redaktør). Magasinets profesjonelle redaksjon la til rette for en bred, saklig debatt ved å legge ut video av Giskes tale ved Mediedagene, hele plakatens tekst og artikler som pekte ut hovedemner en ba folk respondere på. Et knippe interesserte var bedt om å levere grundigere artikler, mens hvemsomhelst ble invitert til å levere korte meningsytringer eller lengre, argumenterende tekster. En sammenfatning av alt ligger nå på nettet og ble levert departementet i tide.VPs redaktør, Olav Anders Øvrebø, som har årelang erfaring fra nettaviser, kontaktet tidlig nrk.nos redaktør og spurte om de kunne lage en liten sak på VPs høring og da legge ut en lenke til den. Alle vet at lenker har alt å si om en vil generere trafikk på nettet. Spørsmålet var så viktig at det ble sparket opp til informasjonssjef Werner Øfsti, som sa han skulle sparke det videre til Bjerkaas. Hans og NRKs nei - ingen omtale, ingen lenking - er altså uttrykk for en policy. Begrunnelsen var at altfor mange vil ha lenker fra nrk.no. Som om det var kø for å organisere "bred og engasjert" sommerdebatt om allmennkringkastingsplakaten.

BBC-charter.

Forskjellen til prosessen bak BBCs nye charter, som trådte i kraft 1. januar i år, er slående og ubehagelig. Ved å oppsøke www.bbccharterreview.org.uk får man et inntrykk av hvordan både det britiske kulturdepartementet og BBC selv arbeidet planmessig i tre år for å mobilisere en offentlighet omkring premissene for institusjonens virke. Samtidig foregikk det selvfølgelig offentlig debatt i aviser, kringkasting og på internett om alle problemstillinger charteret skulle gi bredt akseptable svar på.I Storbritannia legges det svært stor vekt på at BBC er en offentlig institusjon hvis formål er å tjene the public interest - offentlighetens interesse. Derfor fokuseres også institusjonens accountability, altså det at den står til ansvar for den offentligheten den skal tjene. Institusjonen plikter å skaffe seg kvalifiserte, argumenterte oppfatninger om sitt virke fra det publikum den skal tjene - seer- og lyttertall eller rene spørreskjemaundersøkelser er ikke tilstrekkelig. BBC har ikke bare et nasjonalt "kringkastingsråd", men også 12 regionale råd med minimum 16 medlemmer hver. Og øvrige medier følger institusjonen med argusøyne.

Felleseid hjørnestein.

NRKs aksjeselskapsform, en oppfatning av institusjonen som en aktør blant andre på mediemarkedet, bevisst motstand mot kvalifisert innblanding og en voldsom profesjonell styrke har i Norge hevet NRK over virkelig grundig debatt. Men NRK er ikke en kommersiell mediebedrift, NRKs oppgave er ikke å produsere en "merkevare". NRK er en offentlig tjenesteleverandør, en skattefinansiert, felleseid hjørnestein i norsk offentlighet, den kulturelle så vel som den politiske. Det forplikter.