TIMINGEN ER perfekt når jusprofessor Jon Bing denne uken utgir den første norske boken om Ansvar for ytringer på nett. Nylig ble hegnar.no politianmeldt for rasisme, en ansatt i et forsikringsselskap ble oppsagt for å ha gått over grensen i en debatt på dagbladet.no om betydningen av å spise frokost, og advokat Tor Erling Staff ble nylig erklært død i VGs nettsuksess Nettby.

Etisk og juridisk ansvar.

Jeg mener selv at det ikke bør herske tvil om at en redaktør har både etisk og juridisk ansvar for alt som publiseres i egen avis, også på nettet. Men seminaret som ble arrangert rundt Bings bok i Universitetsforlaget tirsdag, viser at det fortsatt ikke er enighet om dette.Det juridiske var utgangspunkt for seminaret, for Bings bok går gjennom hele rettssituasjonen for publisering i elektroniske medier, særlig det som gjelder "formidlerens ansvar", det vil stort sett si redaktørens. Her er lovverket i dag preget av kaos, et lappeteppe av uklarheter.Jon Bing slår fast at den som ytrer seg har samme juridiske ansvar for sine ytringer på nettet som i ethvert annet medium. Han formulerer seg videre slik at redaktøransvaret er et kontrollansvar som redaktøren ikke kan gi fra seg. Og dette juridiske ansvaret må gjelde alt som finnes på en avis' nettsted. Redaktøren kan ikke gi fra seg litt av det, for eksempel fordi en del av innholdet er brukerstyrt eller generert av brukerne.

Ønsker ny lov.

Men den rettslige situasjonen er vanskelig å få oversikt over for folk flest, og selv Kulturdepartementet har vært i tvil om det strafferettslige redaktøransvaret overhodet gjelder for nettpublikasjoner. Av slike grunner ønsker Redaktørforeningen nå en medieansvarslov som klart slår fast redaktøransvaret, også på nett.En skisse til en slik lov ble lagt frem forrige uke. Den innebærer blant annet at foreningen ikke ønsker noe pålegg om forhåndsredigering, men understreker mediets etiske ansvar for å følge nøye med i det brukergenererte innholdet.Aviser med mindre mengder debatt lykkes imidlertid godt med forhåndsredigering. Men fordi nettdebatten har et så enormt omfang i de største avisene, med flere tusen innlegg daglig, er det en løsning å moderere fortløpende så raskt som mulig etter at innlegg er publisert. Ikke minst for å hindre alvorlige overtramp og overgrep mot enkeltpersoner. Dét er etter min mening den viktigste etiske utfordringen knyttet til nettdebattene.

Splittede redaktører.

Men splittelsen på dette feltet går tvers gjennom redaktør- og ledersjiktet i Medie-Norge, og avtegner seg også i debatten rundt Bings bok. Det er en hel liten gruppe av "ususal suspects" som strømmer til når nettdebattene diskuteres i hovedstadens mange seminarrom. En av dem er Torry Pedersen, redaktør for Norges største nettavis, vg.no. I hver slik debatt spretter han opp og forteller om VGs suksess med konseptet "Nettby", som da jeg sjekket i går hadde 658 857 brukere. Ja, det er helt utrolig. Landets største by finnes på nettet!Størrelsen gjør det imidlertid umulig å gå inn og moderere (følge med i debatten og ta ut uetiske innlegg), hevder Torry Pedersen, som forrige uke ble kåret til årets redaktør av Oslo Redaktørforening.Men Nettby er merket som et VG-produkt, og Torry Pedersens navn står på prominent plass. Har han da juridisk redaktøransvar for alt som publiseres der - eller er avisen å anse som en såkalt nettvert som bare trenger reagere hvis noen varsler om noe? Og videre, finnes det noe avgjørende skille mellom nettdebattene som avisen selv starter - og diskusjonene som brukerne selv starter?Jeg finner ikke noe klart svar hos Jon Bing på dette. Diskusjonen vil fortsette

Undergraver redaktørene.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, er en av Pedersens sterkeste kritikere, og en av de klareste forsvarerne av en tydelig redaktørrolle. Jeg deler hans bekymring når han påpeker hvordan noen redaktører nå underminerer hele redaktørrollen ved straks å begynne å snakke om "sensur" når man mener "redigering". Å være redaktør handler om å utøve skjønn, refleksjon og omtanke med hensyn til hva som har noe i det offentlige rom å gjøre. Kokkvold har rett i at vi trenger mer myndige redaktører, nå i selvsensurens tid etter den første Muhammed-striden, og midt i en ny runde. Ellers vil noen andre med glede ta oppgaven.For eksempel tekniske nettleverandører, slik det skjedde da en av dem i frykt fjernet en Muhammed-karikatur fra nettstedet til Human Rights Service.Vi vil oppleve langt mer av slike ting fremover. Og verre blir det hvis redaktører ikke tar det fulle redaktøransvar for alt de publiserer, mener Kokkvold. Han har rett.