Kronikkonkurransen. Politisk redaktør Harald Stanghelles kommentar i Aftenposten 1. mars, "Det gudløses triumf?", var et typisk Stanghelle-produkt, velskrevet og med god mental avstand til temaet som tas opp - de religiøse fundamentalistenes kamp mot sekulære trekk i de vestlige demokratiene.
Stanghelle har som pressemann opparbeidet seg en frapperende skriftlig formuleringsevne. Artiklene hans er likevel stort sett skåret over samme lest. Saken skal studeres fra alle sider. Hva Stanghelle selv mener, er tilsynelatende av underordnet betydning.
Aftenpostens fortid.
Uten sammenligning for øvrig: Det var det samme prinsippet som ble brukt av hans egen avis i omtalen av Krystallnatten i Tyskland i november 1938. Man tok formelt avstand som mange aviser gjorde, men jødene var ikke uten skyld i hendelsene, het det fra Aftenposten den gangen. Dagbladet og Ragnar Vold holdt imidlertid sin sti ren for slik unnfallen politisk og moralsk relativisme. Når Stanghelle forsvarer den famøse vinnerutnevnelsen av Mohammad Usman Ranas "Den sekulære ekstremismen", viser han bare til "evnen til å formulere sine oppfatninger". Men innhold, tendens, intensjon eller sannhetsgalt i en kronikk kan vel ikke være underordnet for Stanghelle? Når vi skreller vekk det upresise og til dels dårlige språket i Ranas kronikk, kan det ikke være tvil om at vi har med en religiøs fundamentalist å gjøre: Islam kan og skal ikke reformeres ved ekstern kritisk analyse, fatwaer fra de lærde skal følges, og islamske tabuer skal gjelde alle.
30 moskeer i Oslo.
De tiårene religiøse muslimene har vært diskriminert i Norge, er det satt i stand eller bygd rundt 30 moskeer bare i Oslo. Hvor mye som kommer fra offentlige midler, vet vi ikke. Muslimsk ungdom får skolefri ved sine religiøse høytider - og det er ikke undervisning for dem i de kristne høytidene. Mange barnehager feirer Id der alle barn deltar, både norske og de med utenlandsk bakgrunn. Men ikke alle muslimer finner det for godt å møte til de kristne feiringene.
Kommentarer