Overvintret Grønt Gras-kollektiv. Partistyret i Oslo Ap. ligner mer og mer på et overvintret Grønt Gras-kollektiv fra 70-tallets Blindern. Retorikken som ble brukt på representantskapet denne uken da det ble tatt et oppgjør med Stoltenbergs direktørvenner (les: folk som har mer enn 7-årig folkeskole) var et gufs fra 70-tallet den gang alle skulle være mot makta. Det er tydeligvis smøreolje, grønske eller rullingsbrune felter man skal ha på fingrene i Oslo Ap., ikke blekk.Denne fordummede retorikken er også tatt i bruk av partistyret i forbindelse med Oslo Ap.s råkjør mot flytting av den amerikanske ambassaden til vestkanten. Rasjonaliteten har her gått på en fullstendig kollaps. Man vil ikke ha vestkantfruer som Siri Bjerke inn i regjeringen (Bjerke er født og oppvokst på Tonsenhagen i Groruddalen, men hennes feil er at hun har vært NHO-direktør), men slåss for harde livet for en liten kvadratmeter med tornekratt på vestkanten. Noen som henger med?
Prinsipiell motstand.
I Dagsavisen 13.10. kommer det nemlig klart frem hva som er den prinsipielle motstanden til partistyret i Oslo Ap. mot å flytte den amerikanske ambassaden til Mærrakrattet (å kalle grøntområdet for Husebyskogen er en grov overdrivelse. Vi snakker om en liten del av en bekkekløft (Mærradalen) som strekker seg fra Huseby til Ullern). Helga Strømme avslutter sitt innlegg med: "Nå må vi alle ta et felles ansvar for å verne friluftsområdene i alle deler av byen. For oss i Oslo Arbeiderparti er vernet av den "indre markagrensa" like hellig som vernet av den "ytre markagrensa"". Hensynet til et bitte lite friluftsområde på vestkanten settes altså foran et mulig tap av flere hundre menneskeliv.I sentrum forpester den festningsomgjorte ambassaden et sentrumsnært strøk hver eneste dag. Til sammenligning: I bilbombeangrepene mot den amerikanske ambassaden i Nairobi i 1998 ble 213 mennesker drept og 4000 skadet. Hvis det samme skjer i Oslo, snakker vi potensielt om den største katastrofen i byen vår i moderne tid. Frem til nå er det da et tysk ammunisjonslager gikk i luften på Filipstad under krigen og 45 nordmenn ble drept og ca. 400 personer ble skadet.
Pest eller lett forkjølelse.
Lokaliseringsstrider (det som populært er kalt NIMBY Not In My Back Yard) er alltid grisete og fulle av egeninteresse. Slik sett representerer både Margrethe Geelmuyden (Aksjon Vern Mærrakrattet) og Jan Borgen (som snakker på vegne av foreldre til elever ved Ruseløkka skole) hver sin egeninteresse. For oss som ikke er direkte involvert som beboer der ambassaden nå ligger eller ev. skal flyttes til, er det viktig å finne frem til hva som er sakens ethos: Valget står mellom å beholde den nåværende beliggenheten som dermed forsterker mulighetene av terroraksjoner der hundrevis av menneskeliv kan gå tapt, og det å ta noen mål av grøntarealene til folk på vestkanten; rett ved Nordmarka. Valget står mellom pest og lett forkjølelse. Det er verdt å merke seg at det er partistyret til Oslo Ap. som har kjørt denne saken, ikke bystyregruppen. Det er å håpe at bystyregruppen kommer til en annen konklusjon når de får utredet seg ferdig slik at Arbeiderpartiet kan komme til seg selv igjen.
Kommentarer