Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Hvem bryr seg om hva NATO sier?

Russland vender det døve øret til kritikken fra NATOs utenriksministere.

NATOs UTENRIKSMINISTERE samlet seg i går om det som ble karakterisert som en svært klar og hard kritikk av Russlands fremferd overfor Georgia. Men hva så? I Russland er krigen i Georgia populær. Nå har landet vist styrke. Russerne er åpenbart ikke spesielt opptatt av sitt internasjonale renommé. Hvilke midler har så en militær allianse som, heldigvis, mest er et politisk instrument? - Diplomatenes ord har bare virkning, dersom den som kritiseres legger vekt på dem, sa en anonym Brussel-diplomat til Aftenposten i går. Det gjør åpenbart ikke Russland.Dermed har både NATO og EU store problemer med hva de skal gjøre vis-à-vis Russland. Hvordan russerne først i går, nølende, startet tilbaketreningen fra Georgia, er maktarroganse på sitt verste. Ingen kan tvinge dem ut før de selv går.

Harde ord.

NATO vil derimot styrke båndene til Georgia med et eget samarbeidsorgan, men foreløpig ikke med noe formelt tilbud om medlemskap. Gårsdagens utenriksministermøte i NATO valgte harde ord og varsler en gjennomgang av forholdet til Russland. Det kan ikke fortsette som om ingenting har hendt, heter det, men uttalelsen er ikke konkret om hva som skal endres. Med unntak av en ting: Det blir ingen møter mellom NATO og Russland før russiske styrker har trukket seg ut av Georgia. Det hadde neppe russerne heller ventet.Generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer var klar på at alle dører ikke skal stenges i forholdet til Russland.

EU sliter også.

Erklæringen fra NATO-møtet dekker over sterke indre spenninger mellom medlemslandene om forholdet til Russland.Når EUs utenriksministere samles i begynnelsen av september, vil de stå overfor den samme interne uenigheten. Det store flertallet av de 26 NATO-landene er også med i EU. Tyskland, Italia og Frankrike ønsker ikke å isolere Russland. Storbritannia, Sverige, Polen, de baltiske stater og noen til vil være harde i klypa.EU er avhengig av russisk energi og noen medlemsland mer enn andre. Krigen i Kaukasus har vist at de russiske nabolandene ikke uten videre er sikre transittland. Rørledningen Baku-Tbilisi-Ceyhan, hvor Statoil er medeier og BP hovedeier, er strategisk viktig for å sikre energiforsyning som ikke russerne dominerer. For første gang når olje, og senere gass, fra Det kaspiske hav markedet i vest uten å gå via Russland. Nå er ledningen midlertidig stengt, selv om det ikke er bekreftet at russerne forsøkte å bombe den.

USAs venn.

NATO gjentok i går at Georgia skal få bli NATO-medlem når de er klare. De har dermed gjentatt forsikringene fra NATOs toppmøte i Romania i april, den gang en politisk markering presset frem av USA. Avtroppende president Vladimir Putin, som var gjest på NATO-toppmøtet i april, svarte da også umiddelbart. Han slo fast at det var en direkte trussel å få en militærblokk grensende til Russland. Operasjonen i Georgia viste at han mente alvor.Georgia er en av de større bidragsyterne til krigen i Irak, og har hatt USA som lobbyist for sitt NATO-medlemskap. Det er lite i den amerikanske valgkampen som tyder på at USAs støtte til Georgias NATO-medlemskap vil avta, uansett hvem som flytter inn i Det hvite hus neste år.Forholdet til Georgia og situasjonen i Kaukasus har muligheter til å bli som en langvarig politisk isjias for de NATO-allierte. Den øker spenningen i Europas nærområde. Dersom krisen mellom Georgia, utbryterrepublikkene og Russland ikke løses, kan det tære på samholdet i NATO og forsure de allerede forbedrede forholdene over Atlanteren.Det bekymrer ikke Russland.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

Alf Ole Ask.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer